Når krisen rammer

Kriser kan ramme alle hjem; sykdom, død, smerte, sorg og savn. Noen hjem opplever også smerten ved skilsmisse. Andre opplever vold, alkoholmisbruk, skuffelser og svik av forskjellig slag. Kriseopplevelsen blir ekstra sterk når slike ting rammer nettopp familien, det som skulle være den trygge og varme sfæren.

Slike kriser er en stor påkjenning for den enkelte, og for relasjonene innad i familien. Det kjennes som grunnen forsvinner under føttene, og man trenger tid for å reorientere seg og finne igjen ankerfeste i livet. Ingen lettvinte svar virker troverdige i en slik situasjon. Smerten er påtrengende. Spørsmålene er mange.

Bibelen inneholder mange fortellinger om mennesker i smerte. I Salmenes bok ser vi hvordan David ropte ut sin lidelse og skuffelse til Gud. Jobs bok skildrer en ufattelig krise. Både Jobs bok og klagesalmene til David avslutter alle med håp. Hos Gud! Gud vil aldri svikte oss eller forlate oss. Selv når han føles langt borte, er han nær. Husk også at det finnes mennesker som vil støtte og hjelpe. Sitt ikke alene med smerten, – da blir den tyngre. Man kan også finne retning og styrke ved å høre andre som har opplevd noe liknende.

Gro og Sarah skildrer på en personlig måte det å miste mann og far så altfor tidlig i bloggen JesusEnker.

”Våga visa vägen till en tro som bär”

Dette er tittelen på en bok som Cilla Stjernberg (journalist) og Alf B Svensson (skolepsykolog) har utgitt på Libris Förlag i Sverige. Bakgrunnen for boken er den kjensgjerning at omlag halvparten av de barna som vokser opp i kristne menigheter har forlatt menigheten, og kanskje også troen, innen de har fylt 30 år. Antallet medlemmer kunne ha vært mangedoblet dersom vi hadde greid å ta vare på barna. Det er nok flere årsaker til denne trenden, men på en eller annen måte har hjem og menighet ikke greid å gi barna en ”tro som bærer”.

Boken søker å gi foreldrene en tro på deres egen betydning som forbilder for barna. I et intervju med svenske Dagen sier Alf Svensson: ”Om våre barn får en tro som holder, henger nøye sammen med vår egen tro, hvordan den preger våre liv, vår tid, våre penger og våre talenter. Det er viktig å prate med våre barn om hva vår tro betyr for oss, noe altfor få gjør.”

Forfatterne understreker at det er viktig å våge både å påvirke barna og å snakke om de vanskelige spørsmålene, ærlig og åpent uten pekefinger. Barna har kanskje lært alle Bibelhistoriene, men de trenger også hjelp til å forstå hvorfor troen er viktig, slik at troen blir en del av deres liv.

Ta tilbake søndagen

”Søndag er gudstjenestedag. Hvis vi ikke freder denne tiden for våre barn, kommer det til å glippe lenger framme.” Det er pastoren i Bergenskirken, Øystein Gjerme, som sier dette til KS (Korsets Seier). Dette er viktige signaler i vår tid, særlig med tanke på kritikken som har kommet mot at barn tas med på kristne møter. Gina, kona til Øystein følger opp med å si at ”mange er redd for å påvirke sine barn, men hvis ikke vi gjør det, gjør andre det.”

Barna hører med i det kristne fellesskapet. I kirken kan barna på en naturlig måte også knytte vennskap med andre barn som tror. Vi vet at venner betyr mye for dannelsen av identiteten. Gudstjenesten på søndag må selvsagt henge sammen med hverdagslivet i hjemmet på mandag. Slik formes det en naturlig Gudstro i barna. Både i hjem og kirke er det viktig at barna blir sett og respektert. ”Ha respekt for barnas tanker og følelser, da vil de også respektere seg selv og andre. Still dem åpne spørsmål om tro, men fortell barna om hva Gud gjør i ditt og andres liv. På den måten får de se at troen er ekte”, avslutter Gina Gjerme til KS den 5. august 2011.

Unngå åndelig forfall i hjemmet

Vi bruker mye tid og krefter på å holde en god standard i husene våre. Dersom noe forfaller, søker vi raskt å rette det opp. Og det er bra. Enda viktigere er det å følge med på hjemmets åndelige tilstand. Salme 78 lister opp flere årsaker til at den åndelige standarden står i fare for å forvitre i generasjonsskiftene:

-           De gjorde ikke hjertet fast. Inkonsekvens i troslivet hos foreldrene gir barna en sviktende grunnvoll for deres tro. Foreldrene må være de samme i alle settinger.

-           De var ikke trofaste mot Gud i sin ånd. Trofasthet er en viktig frukt av Den Hellige Ånd i våre liv. Så snart Den Hellige Ånd falt på pinsedag, heter det at de troende holdt trofast sammen. Dette la grunnlaget for Guds menighet i verden. Det hebraiske ordet for trofasthet innebærer også pålitelighet og sannhet. Trofasthet og sannhet er nødvendig i alle relasjoner. Hvordan skal barna kunne verdsette disse verdiene hvis foreldrene ikke er nøye med å ta vare på dem?

-           De lystet etter alt annet enn Gud og deres hjerte hang ikke fast ved Gud. Tilstanden i Gudstroen kommer til uttrykk i hva vi lyster etter. Dersom det bare er materielle ting, karriere og status som står i fokus, vil hungeren og tørsten etter Gud svekkes. Det foreldrene begeistres av vil smitte over på barna.

-           De så ikke verdien i å omvende seg. Omvendelse var profetenes budskap, og det var det døperen Johannes forkynte. Jesus kom og ropte ut: “Omvend dere, for Guds rike er nær!” Paulus forkynte omvendelse for både jøder og hedninger, og Jesu budskap gjennom sendebrevene i Johannes Åpenbaring var omvendelse. Hvordan kan dette budskapet bli en naturlig del av atmosfæren i et hjem? Det største hinderet for omvendelse er stolthet, – en holdning av at jeg har rett og bøyer meg ikke. Begynnelsen på omvendelse er ydmykhet og erkjennelse av sannheten. Det står respekt av den som erkjenner sine feil, og ydmykt ber om tilgivelse. Omvendelse er en livsstil, ikke en engangsforeteelse. Barn som ser ekte omvendelse, lærer ydmykhet. Barn som ser selvforsvar og selvrettferdighet, lærer stolthet.

De perfekte foreldre?

Det er enkelt å sitte ved PC-en og formulere veloverveide tanker om barneoppdragelse, publisere artiklene, og vite at dette er gode tips og råd. Samtidig vet jeg at hverdagen med barn kan være noe av det mest krevende man opplever. Av og til vet man ikke sin arme råd. Vi er foreldre 24 timer i døgnet, med kolikk, bleier, diverse trassaldere, misforståelser, kryssende behov og interesser… Det er vel ikke til å unngå at det oppstår situasjoner man ikke takler, eller som man rett og slett takler elendig. Da barna var små tok jeg opp dette med en i familien som er psykolog. Han beroliget meg ved å si at barn tross alt er robuste. Enkelthendelser vil ikke ta fra barnet den grunnleggende tryggheten i å være elsket av mor og far.

Det er ikke verdens undergang når foreldre gjør en feil. Kanskje det til og med kan vendes til noe positivt ved at vi snakker med barnet, forklarer at det vi gjorde var galt og ber om tilgivelse. Også i dette ligger en modellering: ydmykhet, selverkjennelse og selvbeherskelse er egenskaper vi gjerne vil se hos barna. På tilsvarende måte tror jeg det er ødeleggende for barna hvis vi som foreldre konsekvent forsvarer og rettferdiggjør våre feil.

Vi trenger en strategi for ikke å gjøre de samme feilene om igjen og om igjen. Dersom vi har gravd oss inn i et destruktivt mønster som vi ikke greier å komme ut fra, er det lurt å finne noen å prate med. Det finnes gode støttepersoner både innen vennekrets, familie, menighet og det offentlige helsevesenet. Dessuten er det sunt og godt å ha vennefamilier som man kan være åpne og ærlige overfor.

Lykke til videre som forelder! Jeg er overbevist om at du er den beste far eller mor for dine barn!

Er det ok å rise barn?

Nylig er en pastor dømt for å ha rist egne barn. Ifølge Vårt Land  og VG begrunnet de den fysiske avstraffelsen med at barna måtte lære å forstå konsekvensen av sine valg. Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund sier at dette må de ha lest i Bibelen, den eneste boken som sier det er greit å slå barn. Han tenker antakelig på Ordspråkene 13,24: ”Den som sparer sitt ris, hater sin sønn. Men den som elsker ham, tukter ham tidlig.”

Denne bloggen er ikke stedet for utdypende eksegese. Men vi vil påpeke at det å tukte ikke nødvendigvis må innebære fysisk straff. Tvert imot understreker Ordspråksboken stadig betydningen av å lytte til formaning, og advarer mot at vold skal komme inn i relasjonen foreldre-barn (19:26). For, den som er ”fattig på forstand, er rik på vold” (28:16). Oppdragelsen skal foregå i en nær og varm relasjon og det er gjennom ordene og sitt eksempel at foreldrene skal rettlede barna. Også Paulus understreker at oppdragelsen av barna ikke må vekke sinne og hardhet hos barna (Ef 6:4). Med riset bak speilet skaper man kanskje en frykt for straff, men er det ikke bedre å skape forståelse? Gjennom å skape en atmosfære hvor man snakker sammen, tar seg god tid, forklarer, bruker eksempler, gode historier… Målet i Ordspråkene er at sønnen skal bli ”forstandig”. Det nytter ikke å banke forstand inn i et barn! Når foreldre truer med riset for å lære barna en lekse, har de fratatt seg selv og sine ord myndighet.

Jeg vil på det sterkeste advare mot å rise barna. Bibelen legitimerer ikke fysisk avstraffelse.

Barn som gruer seg til jul

Kilde: dinside.noMinst 120 000 barn i Norge gruer seg til jul. Ikke fordi de er redd for ikke å få gaver, men fordi mor og far drikker for mye på julaften. “Alle barn har rett til en Hvit jul” var slagordet for en kampanje på et kjøpesenter jeg var på for et par uker siden. Målet var å sette fokus på foreldres drikking i jula. Barn påvirkes når de voksne drikker selv i måteholdne hjem. De merker når mamma og pappa blir annerledes. Barn ønsker voksne som er tilstede, uten at de er påvirket av alkohol. Jeg vil sterkt oppfordre alle foreldre å “signere” på løfte om å ikke drikke alkohol i perioden 24.-26. desember på http://hvitjul.no/. Spre det på facebook og husk at alle barn har rett til en hvit jul!

Er du en konfliktløser?

 ”Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn”, heter det i Bergprekenen.

En av de viktige lærdommene barn tar med seg hjemmefra er hvordan de håndterer konflikter. I stor grad er det foreldrene som er modellen. De kan opptre konfronterende og konfliktskapende, eller de kan være konfliktløsende i sin omgangsform. Konfliktløsing handler ikke om å legge et teppe over konfliktene, men å søke etter konstruktive og forsonende løsninger. Løsningsorienterte mennesker er inkluderende og har evne til å se saken også fra andres side. For dem er forsoning viktigere enn å vinne en diskusjon eller maktkamp.

Jakobs brev handler om praktisk kristenliv. Han viser hvordan ”den visdom som er ovenfra” er annerledes enn den vanlige omgangsformen i verden. Den siste er preget av selvhevdelse og skaper ufred og konflikt. Den visdommen som kommer ovenfra er derimot ”fredsommelig, rimelig og ettergivende.” Videre sier Jakob at den som ”stifter fred” vil høste gode frukter i livet sitt.(Jak 3:13-4:1) Det å stifte fred er å møte hverandre med respekt og gi hverandre rom, ikke kjempe for sin rett, posisjon eller autoritet.

Når far og mor er konfliktløsende i sin omgangsform med hverandre, og overfor barna, skaper de en god atmosfære i hjemmet, samtidig som de modellerer gode vaner inn i barna.

Trekant, eller en tredobbel tråd?

NRK’s ”Trekant” har skapt debatt om hva som er god seksualopplysning. TV-serien føyer seg inn i rekken av det vi tidligere har fått av statlig informasjon gjennom helsestasjoner og skole: alt dreier seg om å få en god seksuell opplevelse og hvordan beskytte seg mot kjønnssykdommer og uønsket graviditet. Man lærer den oppvoksende generasjonen teknikker, men overlater formidlingen av verdier til andre. Hvem er så disse andre? Vennegjengen? Internett? Ettermiddagsfilmene av kategorien ”Friends”? De unge vokser opp med et enormt forventningspress til å være kule og hippe. Det å være menneske defineres som å være seksuelt attraktiv, aktiv og eksperimenterende. Denne påtrengende åpenheten både trivialiserer og banaliserer samlivet. Seksualliv handler om mer enn teknikker, meg og mine opplevelser, det involverer et annet menneske. I møte med andre mennesker pleier vi å forholde oss til etiske normer og verdier, slik at relasjonene våre preges av verdighet, gjensidig forståelse og respekt. I Trekant tingliggjøres mine medmennesker til å bli midler for min seksuelle tilfredsstillelse. Konsekvensene av en slik livsstil er det skrikende taust om. Trofasthet blir et avleggs ord som kun finnes i gamle ordbøker, med et mørkemannstempel på utsiden.

Her trengs en motkultur! Foreldre som tør å snakke om verdier og grenser. Det er ikke bakstreversk. Tvert imot er det framsynt å gi barna trygghet og mot til å si nei til sexpresset. Det er helt nødvendig at hjemmene er åpne rundt temaet, og at foreldrene ser sitt ansvar for å formidle de holdningene som samfunnet synes blottet for. La ikke forbrukersamfunnets ideologi invadere synet på samlivet med sin bruk og kast tankegang. Det bibelske synet på ”den hellige ektestand” utgjør den sterkeste og vakreste rammen for gode og trygge relasjoner, – og et godt seksualliv. Og så må mamma og pappa selvsagt vise barna gjennom sin gjensidige respekt og kjærlighet at ekteskapet ikke bare er en pen fasade som skjuler kulde og kjedsomhet. Her har Bibelen et mye bedre råd enn NRKs Trekant, nemlig den tredoble tråden, hvor et levende Gudsliv flettes inn i samlivet, noe som preger hele atmosfæren i hjemmet med enhet og forsoning, renhet og åpenhet, oppmuntringer og glede. (Fork 4:9-12)

Les artikkel på vl.no og om Mediatilsynets behandling av saken. Serien kritiseres for ikke å respektere den enkeltes grensesetting.
Les gjerne Gylvers kritikk av trekant-debatten også.

Ta barnas spørsmål på alvor

De fleste barn vil før eller senere utfordre foreldrenes tro. Barna møter andre som ikke tror, og kanskje de til og med opplever at noen latterliggjør Bibelen og de kristne. Også barnas tro prøves.

Det  å stille utfordrende spørsmål er en naturlig og nødvendig del av barnas vei til å få sin egen tro grunnfestet.  Vi må for all del ikke oppfatte dette som opprør. Hvis vi som foreldre møter slike spørsmål med en holdning av at dette er opprør, bidrar vi kanskje selv til å skape virkelig opprør.

Noen spørsmål kan være vanskelige selv for skolerte teologer og drevne apologeter. Da er det viktig å tørre å være ærlig, ikke avfei spørsmålet eller bli autoritær. Si at du synes dette er vanskelig, men vis barnet samtidig at det ikke rokker ved din tro. Det går an å ha en frimodig tro uten å ha alle svarene. Samtidig kan du sammen med barnet søke etter gode svar. Det finnes både bøker og nettsider som hjelper oss til å forklare det vi selv ikke kan si så mye om. Dette krever litt tid, men det er vel verdt innsatsen. Gjør det for barnas skyld.

Det viktige er at vi tar imot barnas tvil på en trygg og åpen måte. Når de får levert tvilen et sted, kan de lettere ta imot troen.