Archive for January, 2010

Eplet faller ikke langt fra stammen

Oppdragelse er viktig og avgjørende for hvordan barna får det senere i livet, men kanskje viktigst av alt er hvordan vi som foreldre lever livene våre selv. Barna påvirkes og formes av hvordan du og jeg som foreldre lever; hvilke prioriteringer vi har, hvilke vaner/ uvaner vi har, og hvordan vi bruker pengene våre osv. Tar du en titt på deg selv og ditt eget liv, finner du mest sannsynlig igjen mye av det samme i dine foreldre. “I´m watching you dad” er en film laget fra en sønns perspektiv, og setter fokus på oss som foreldre. Men først en liten historie fra heimen.

For en del uker siden, da jeg kom hjem fra jobb, var jeg sliten og litt lett irritabel. Barna mine oppfører seg stort sett bra og er som regel i godt humør. Men denne ettermiddagen var det litt mer trass enn vanlig, og i irritasjon smalt jeg hardt igjen soveromsdøra til eldstejenta. Jeg visste at barn kopierer foreldres reaksjonsmønster, så jeg tenkte at det var på sin plass å be om unnskyldning. På sengekanten den kvelden ba jeg om unnskyldning og vi fikk en god prat. Spontant kom det fra senga at: “De voksne i barnehagen sier at det ikke er lov til å smelle igjen døra”. Da følte jeg meg bare enda mer skamfull:) Ingen av oss er feilfrie, men det er nok ikke dumt å vurdere vår egen oppførsel og hvordan vi lever våre liv. Eplet faller jo ikke så langt fra stammen.

Gi barna gode naturopplevelser

Naturen er den beste forkynner. Naturen viser oss Guds storhet. Når vi en stjerneklar kveld ser opp mot himmelen og beundrer myriaden av stjerner, aner vi at Gud er uendelig mektig. Eller når du plukker opp en blomst fra veikanten og viser barnet ditt skjønnheten ned til minste detalj, forstår vi at Gud er en kunstner som gleder seg over det vakre. Fargene og formene, lydene og luktene ute i naturen er overveldende.

Mange familier har blitt så travle at man ikke unner seg den lille pausen som trengs for bare å beundre skaperverket. Eller vi er blitt så tekniske at vi fyller pausene med data, mobil, playstation og TV. Den beste avkoblingen og mest sitrende spenningen finner vi ute i Guds frie natur. Og det bugner av den. Lær barna å beundre den og bli glad i den. Det er sunt for både kropp og sjel. Samtidig lar du naturen vitne om Gud. Det er vanskelig å være likegyldig til Gud når naturens skjønnhet overvelder en.

”Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt på himmelen. Av småbarns og spedbarns munn har du reist deg et vern mot dine fiender for å stanse hver motstander som vil ta hevn. Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!” (Salme 8:2-10)

Bring en positiv og glad atmosfære inn i hjemmet.

Sakarias og Elisabeth hadde vært barnløse i årevis. Nå var de godt oppe i årene, og hadde gitt opp håpet om å få barn. Men Sakarias møtte en engel som ga ham løfte om en sønn. Med løftet fulgte det en del råd og veiledning. I dag skal vi se litt nærmere på ett av rådene: Engelen sa at sønnen skulle bli til glede og fryd for foreldrene.(Luk 1:14)

Det er vel alles drøm at barna skal være til glede for foreldrene. Nå må for all del ikke foreldre bruke dette manipulerende, for å gi barna dårlig samvittighet: ”Du skulle være til glede for meg, men…” Det å kunne glede seg over barna er et valg. En innstilling. Bekymring, frykt og anklage er et annet valg. Det mest naturlige for de fleste av oss er vel å pendle mellom glede og bekymring, takknemlighet og anklage. Dette er helt naturlig, for barna er det viktigste vi har.

Før eller senere oppdager de nybakte foreldrene at disse nydelige skapningene er utstyrt med en egen vilje, som til tider kan skape alt annet enn glede. Da er det nødvendig at foreldrene har en annen kilde å øse glede og takknemlighet fra. ”Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. De blir rikelig mettet av det gode i ditt hus, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.” (Salme 36:8-10)

Gud selv omgir seg med glede. Guds nærvær og velsignelse bringer med seg glede. Denne gleden kommer ikke automatisk ved at noen kaller seg en kristen. Kristne hjem kan være preget av både bekymring, sinne og nedtrykthet, eller de kan være preget av glede, varme og trygghet. Det er foreldrene som har ansvaret for atmosfæren i hjemmet. Som foreldre kan vi velge å ha oppmerksomheten på de tingene som frustrerer, eller vi kan se på det som gir glede. Guds Ord gir oss mange grunner til å glede oss:

  • Å søke Herren gir glede (Salme 5:12)
  • Å sette Herren i sentrum av livet gir glede (2.Krøn 6:41)
  • Å prioritere fellesskap med andre troende gir glede (Salme 16)
  • Takknemlighet over det du eller andre i familien har laget eller oppnådd gir glede (5.Mos 12:7, 18, 16:15, Fork 5:18)
  • Når et hjem preges av giverglede, har ikke egoisme og begjær så gode kår (1.Krøn 29:6-20)

Fortellingene bygger identitet

Hvem er jeg?  En viktig oppgave for foreldre er å hjelpe barna til å finne ut hvem de er. Identitet handler om tilhørighet, hvem jeg identifiserer meg med. Derfor er familien, slekta, menigheten, skolen og nasjonen med på å forme et barns opplevelse av hvem det er.

Som foreldre kan vi være med og gi barna viktig input som bygger deres identitet.

I Det Gamle Testamente omtales jødefolket som ”Israels barn” i 519 vers.  De var barn av Israel, eller patriarken Jakob som han også het. Bibelfortellingene bygget opp under denne identiteten. Historiene om fedrene: Abraham, Isak, Jakob, Josef osv var ikke bøker, men levende fortellinger som levde i de tusen hjem.

Salme 78 handler om hvordan og hvorfor foreldrene skulle fortelle barna Bibelhistoriene.

”Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. (…) for at den kommende slekt, de barn som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn.” (Salme 78:3-6)

I vårt samfunn hvor barna kontinuerlig utsettes for påvirkning via reklame og media, er det viktigere enn noen gang at vi som foreldre ser at det er vårt ansvar å overføre Guds Ord til barna. La ikke fortellingene om Gud bli skjult under all annen underholdning og informasjon. Bibelhistoriene kan skape en effektiv motkultur som demmer opp mot et ensidig materialistisk verdensbilde. De formidler et helhetssyn på livet. Gode historier åpner barnas sinn for den åndelige dimensjonen og skaper engasjement og eventyrlyst.

Og ikke minst får barna helter og rollemodeller gjennom fortellingene. Noen de kan identifisere seg med. Helter med karakter og integritet, mot og tro. Ikke en helt som kompromitterer etiske standarder. Men slike som Josef, Rut og Daniel.

De gode historiene

Far og datter gikk sammen under den tindrende klare stjernehimmelen de 300 meterne fra garasjen til hjemmet. Begge to var henrykt over hvor vakker himmelen var. Pappaen fortalte historien om Abraham, hvordan Gud ba ham gå ut og telle stjernene. Det var selvsagt ikke mulig. Like mange etterkommere skulle Abraham få. Hele historien ble brettet ut om hvordan Gud holdt det han lovet, selv om det lenge så ut til at han ikke skulle få barn i det hele tatt. Den kvelden ble interessen for Bibelen tent i den 7 år gamle jenta, en interesse hun har tatt med seg videre i livet.

Hva er det med Bibelhistoriene som gjør dem så interessante?

De gode historiene i Bibelen er både spennende og lærerike. Historiene har mye sterkere effekt enn formaninger og regler. Bibelfortellingene inneholder et budskap om Gud og om livet. De formidler tro, verdier, har en moral og er på samme tid engasjerende. Historiene om det andre mennesker har erfart overfører holdninger og kunnskap, og gir mye mer læring enn dager og uker med rettledning/skjenn.

For det andre skaper historiene god kontakt. Fortellingsformen er godt egnet til å bygge en varm og god relasjon mellom den voksne og barnet. Det skapes en hyggelig atmosfære hvor hjertene er mottakelige for å lære. Dersom kommunikasjonen begrenses til belæring og korrigering, bygges det lett opp forsvar og man skaper avstand. En god historie fortalt med innlevelse bidrar til å skape nærhet.

Jens Bjørneboe skrev en essaysamling som het ”Under en mykere himmel”. Her skrev han om sitt forhold til Bibelfortellingene:

”Å holde barn borte fra bibelhistorien, det betyr at man forhindrer dem i å bli europeere, man avskjærer dem fra å forbinde seg følelsesmessig med en enhet som er større enn det egne hjemsted. Man gjør dem meget, meget fattigere … Hvis man tar bibelhistorien fra et menneske, så tar man halve hans barndom fra ham.”

Gud vil lede foreldre

Guds Ord har ikke bare noe å si til foreldre, det har en kraft som også vil bære foreldre. Faktisk har han gitt et spesielt løfte om dette: ”De får som har lam, skal han lede.” (Jes 40:11) Gud vil lede de som har omsorgen for barn. Slike løfter nytes best i den sammenhengen de står skrevet. Opptakten til verset er to sterke proklamasjoner:

  1. ”Vår Guds ord står fast til evig tid.” Det innebærer at løftet ikke er tidsbegrenset. Det har gyldighet i alle slags tider og for all tid.
  2. ”Se, der er deres Gud!” Gud er selv garantisten for løftet. Det er han som skal oppfylle løftet.

Disse forsikringene er egnet til å skape trygghet for foreldre som har barn: Herren har en spesiell interesse av å lede dem. Men dette avsnittet hos profeten Jesaia slutter ikke her. Det fortsetter med å peke på Guds visdom: ”Hvem har han (Gud) rådført seg med, så han gav ham forstand og opplyste ham om den rette veien, og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdommens vei?” Er det noe foreldre trenger, så er det Guds visdom. Videre understrekes Guds storhet, han har skapt universet. Samtidig har han et spesielt fokus på individet, på ditt lille barn: ”Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.”

Vi anbefaler å lese Jesaia 40. Sakte. Mediter på det, sett deg selv og din familie inn i det.

Far og sønn

Foreldreweb.no er den eneste foreldrebloggen vi kjenner til som drives av far og sønn; Tor Arne og Jørgen Larsen. Tor Arne er gift, far til tre og bestefar, har master i Kristendom fra Menighetsfakultetet og har mangeårig erfaring som pastor og bibellærer. Tor Arne har helt siden han fikk sitt første barn i 1979 jobbet med tematikken. Mye er skrevet ned, men det har bare blitt liggende i en skuff. Nå børstes støvet av dette materialet, og det blir lagt ut som korte innlegg på foreldreweb. Jørgen er redaktør for siden, men bidrar også men noen innlegg selv.

Klikk for innlegg av Tor Arne
Klikk for innlegg av Jørgen

Mot til å være foreldre

Disse innleggene er ikke en innføring i metoder for barneoppdragelse. Selv har jeg lest opptil flere bøker med gode prinsipper for barneoppdragelse, og blitt imponert over all visdommen. Men i hverdagens kjappe situasjoner er det ikke alltid like lett å holde styr på alle prinsippene. Prinsipper kan hjelpe, men de kan også slå i hjel. De kan ta motet fra en alminnelig far eller mor, bekrefte vår følelse av å ikke strekke til, med tilhørende skyldfølelse og resignasjon.

Som på alle andre områder i livet, har Guds Ord vist seg å være en bærende kraft for oss som foreldre. Der har vi løfter som er gitt til oss. De gjelder våre etterkommere. Der finnes også en visdom som på en enkel, men kraftfull måte har hjulpet oss i vår rolle som foreldre.

Det er den samme gamle sannheten som gjelder. Guds Ord er Ånd og liv, – det skaper tro. Og uten tro kan vi ikke overvinne utfordringer.

Prinsipper kan nok opplyse oss. Men prinsipper uten tro er som en bil uten bensin. Du kommer ikke langt. Guds Ord har gitt oss tryggheten og troen. Det har gitt oss kraften, utholdenheten, kjærligheten, – alt det som du ikke kan lese deg til.

Gjennom disse innleggene vil jeg trekke fram noe av det Bibelen har å si om det å være foreldre og å ha barn. Så ta Guds Ord inn. Mediter på det. La det bli en del av deg. Da vil du erfare sannheten i Hebr 1:3: “han bærer alle ting ved sin krafts ord.”

Velkommen til foreldreweb

Det er en glede å ønske deg velkommen til foreldreweb.no! Som foreldre er det viktigste vi gjør å investere tid og kjærlighet i barna våre. Foreldreweb er ikke nok en hjemmeside med gode prinsipper for barneoppdragelse. Her vil du finne tenkevekkende og inspirerende innlegg som handler om kristen tro og oppdragelse. Målet er å gi inspirerende påfyll i travle foreldres hverdag. De neste ukene vil faren min, Tor Arne Larsen, ha en serie med innlegg som handler om nettopp kristen tro og oppdragelse. Vi oppfordrer alle til å bruke kommentarfeltet til å dele egne erfaringer eller komme med andre innspill.