Grenser må være tydelige og konsekvente. Og fornuftige. Barna bør vite at det er foreldrene som bestemmer, men de trenger også å forstå hvorfor grensene settes og forventes overholdt. Et ”nei” bør følges av en god forklaring, framfor trusler om straff. Dette krever tid, innlevelse i barnas situasjon, samtale og forklaring. Det er lite konstruktivt om vi møter barnas spørsmål som et tegn på opprør og biter de av med et ”bare gjør som jeg sier”. Ved å gi barna et eierforhold til grensesettingen modnes de til trygge og selvstendige mennesker, med respekt både for seg selv og for andre.
Bibelen tar hensyn til at vi er skapt med en evne til å forstå. Derfor krever den ikke blind lydighet, – den gir visdom og forstand til de som lytter. ”Hør på fars formaning, mine barn, lytt, så lærer dere å forstå.” (Ordspråkene 4:1)
Også Paulus la vekt på dette da han skrev til sin sønn i troen, Timoteus: ”Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt.” (2.Tim 2:7) Salomo ordspråk er ikke formet som bud og regler, men som forklaringer som skal hjelpe oss til å forstå hvorfor vi bør gjøre Guds vilje: ”Ordspråkene gir visdom og lærdom, så en skjønner forstandig tale og tar imot tukt som gir fremgang, og lærer rettferd, rett og redelighet. De gir den uerfarne klokskap og ungdommen kunnskap og omtanke. Den vise som hører dem, øker sin lærdom, den forstandige lærer å styre sin tanke.” (Ordsp 1:2-5)