Den gode samtalen

”Vi har kunnet snakke sammen om alt. Ikke noe tema har vært farlig eller forbudt område”, var en av de positive tingene ett av barna trakk fram fra oppveksten.

Når vi merker at barna har behov for å prate, er det viktig at vi griper anledningen. Det er ikke alltid at de er klare for å prate når vi har noe på hjertet. I samtalen med barna gjelder det å lytte mer enn å prate. Ikke kom med konklusjonene og rådene med en gang. La samtalen gå litt dypere. Prøv å forstå barnets perspektiv. En åpen kommunikasjon starter alltid på barnets banehalvdel. Litt etter litt kan vi introdusere våre tanker og holdninger, og hvis passende krydre de med egne erfaringer og opplevelser. Humor er ofte et godt smøremiddel i kommunikasjonen.

Det er lettere å få til en åpen kommunikasjon når vi som foreldre er trygge på vårt eget ståsted. De områdene hvor vi selv er utrygge vil vi kanskje prøve å unngå, vi blir vage og utydelige, eller vi blir autoritære og bryske i argumentasjonen. Dette kan handle om grensesetting, holdninger til andre mennesker, alkohol, seksualitet…

Barna har vært en viktig motivasjon for meg til å lære, reflektere over egne standpunkter og gå inn i en prosess hvor jeg har latt Bibelen få tale til meg. Kanskje jeg har måttet ta et oppgjør med gale holdninger eller handlinger hos meg selv. Eller jeg har funnet en ny trygghet i at rådene Guds Ord gir er både fornuftige og til vårt beste.

About the Author