Archive for May, 2010

Frihet under ansvar

Foreldres forhold til grensesetting har variert sterkt gjennom tidene. Fra da oppdragelsen var regelstyrt og grensene ble voktet med trusler om straff, til 68-generasjonen som fjernet grensene og sverget til fri oppdragelse. Den gylne middelvei befinner seg et eller annet sted mellom disse ytterpunktene, mellom regler og frihet.

Målet for oppdragelsen er myndiggjøring av barnet. Det vil si at barnet utvikler sin egen evne til å vurdere rett og galt, godt og dårlig. Veien dit heter ikke ”frihet uten grenser” men ”frihet under ansvar”. Ansvar og frihet forutsetter hverandre. Friheten kan bli større etter hvert som barna blir mer blir mer trygge på å treffe egne valg som er gode både for dem og for omgivelsene. Ansvarlighet utvikles når man kan fatte egne valg, og selv må ta konsekvensene av dem. Slik trekker ansvarligheten og friheten hverandre framover, og barnet blir mer selvstendig.

Hvor er foreldrene i denne prosessen? Tydelig til stede i barnas liv! Som åpne og trygge samtalepartnere. Jeg tror god kontakt er mye mer effektivt for en sunn myndiggjøring av barna enn detaljkontroll. Dette innebærer tid til den gode samtalen og gjensidig respekt for hverandre, ut fra en trygg trosforankring.

En vesentlig faktor hører med i dette bildet: For oss har det vært viktig å vite hvem barna er sammen med. Når de er sammen med annen ungdom som vi er trygge på har vi kunnet gi dem større radius og mer frihet. Her er en av fordelene ved å plante familien midt i menigheten.

Hjemmet som trosformidler

En av de positive sidene Jørgen trakk fram fra sin oppvekst var at han opplevde et naturlig og ekte kristenliv i familien. Vi har ikke hatt regelmessige familieandakter, men samtalen om Gud har vært et naturlig element ved middagsbordet og i den daglige samtalen. Når noen har vært syke eller sto overfor andre utfordringer, eller hvis noen venner var i en vanskelig situasjon, – da har det vært naturlig å bringe dette fram for Gud i felles bønn. For all del: familieandakter er bra for de som får det til i en positiv atmosfære.

En amerikansk undersøkelse viser at mor og far betyr 80% for barnets tro. (www.faithbeginsathome.com) Foreldrenes utøvelse av troen i hjemmet betyr mer enn all annen påvirkning til sammen. Jeg tror det er viktig at troen ikke er påtatt eller påtvunget. All opplevelse av press og tvang vil ofte skape en motreaksjon. Gudslivet må bli en naturlig og integrert del av hverdagslivet, ikke en isolert øy, adskilt fra resten av livet.

Mens mange av de kjente skikkelsene i NT kunne se tilbake på radikale omvendelser, var Timoteus i den heldige situasjon at han hadde fått del i en levende tro i hjemmet. Både moren, Eunike, og mormoren, Lois, hadde en ”oppriktig tro”. (2.Tim 1:5) Dette handler ikke bare om å ha et kristent livssyn, men om å ha en tro som gjennomsyrer hele livet. Det greske ordet for oppriktig er anhypokritos, som betyr uten hykleri, ikke en rolle man spiller. Ikke noe sted blir hykleri så lett avslørt som i hjemmet. Dersom barna ser far og mor lovprise Gud på møter, mens de bak hjemmets lukkede dører baktaler, er negative og sure, egoistiske, behandler hverandre respektløst, er ukritiske konsumenter av ugudelig og umoralsk påvirkning gjennom TV, internett og bøker, vil dette undergrave respekten for foreldrenes tro. Det som foreldrene er og gjør overføres lettere enn det foreldrene sier og ønsker for barna.

Har Bibelhistoriene fortsatt verdi?

Interessant at Barnebibelen igjen blir en besteselger! Mange har opp gjennom historien spådd at Bibelen vil bli avleggs og glemt. Men alltid har den kommet tilbake med fornyet styrke. Det er Bibelen som har formet vår vestlige kultur og virkelighetsoppfatning. Og den er noe langt mer enn en historisk kilde; et grundig kjennskap til Bibelen er nødvendig for å ta vare på våre kjerneverdier i en pluralistisk tid.

  • Gjennom Bibelen forstår vi at det finnes en åndelig dimensjon, og at troen er en viktig faktor i våre liv.
  • Vi lærer at noe er rett og galt, og at vi må ta ansvar for våre valg.
  • I Bibelen møter vi en Gud som elsker og som ved sin nåde søker forsoning og gjenopprettelse.
  • For Gud har hvert menneske en unik verdi, uavhengig av prestasjoner, utseende og evner.
  • Det er ikke likegyldig hva vi tror, noen trossystemer kan være destruktive, mens Bibelen viser oss veien til den sanne Gud.

Disse og flere andre grunner taler for at barna må få høre Bibelhistoriene. Det handler om mer enn kulturformidling. Det handler om å bevare grunnlaget for et samfunn der menneskeverdet står høyt. Strofen fra den gamle barnesangen er formulert som en bønn fra barna: ”Syng for meg sangen om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord…”.  Vi foreldre kan svare på bønnen ved å lese høyt fra Barnebibelen, med barna sittende trygt i armkroken.

Her kan du lese to andre artikler om Bibelhistorienes verdi for barna.

BarneTV med innhold

TV-Inter har hatt stor suksess med programmer av Egil Svartdahl, og nå har de også fått til et fantastisk barne-TV med “Fride på skipet”. Datteren min på fire år har blitt hekta. Nesten hver dag spør hun: Er det Fride på skipet i dag Pappa? Som regel må jeg skuffe henne og si at det ikke er før på torsdag. Men når torsdagen er der sitter hun klistra. Fride er en åtte år gammel jente som reiser sammen med moren og faren sin på det kristne nødhjelpskipet Africa Mercy. Med tilsammen 186 000 seere utgjør det over 80% av alle under 12 år som følger med på programmet. Serien om “Fride på skipet” viser et engasjement for fattige og syke i den tredje verden som jeg tror er smittende. I tillegg synes jeg serien på en naturlig og god måte får fram et kristent miljø der Bibelen, aftenbønn og medmenneskelighet står høyt.

Les mer om serien i Vårt land 1. mai, Vårt land og sjekk også denne facebook-gruppen: Fride på skipet er vår barne-tv favoritt! NRK torsdager kl.1815.