Aktuelt Archive

Ta tilbake søndagen

”Søndag er gudstjenestedag. Hvis vi ikke freder denne tiden for våre barn, kommer det til å glippe lenger framme.” Det er pastoren i Bergenskirken, Øystein Gjerme, som sier dette til KS (Korsets Seier). Dette er viktige signaler i vår tid, særlig med tanke på kritikken som har kommet mot at barn tas med på kristne møter. Gina, kona til Øystein følger opp med å si at ”mange er redd for å påvirke sine barn, men hvis ikke vi gjør det, gjør andre det.”

Barna hører med i det kristne fellesskapet. I kirken kan barna på en naturlig måte også knytte vennskap med andre barn som tror. Vi vet at venner betyr mye for dannelsen av identiteten. Gudstjenesten på søndag må selvsagt henge sammen med hverdagslivet i hjemmet på mandag. Slik formes det en naturlig Gudstro i barna. Både i hjem og kirke er det viktig at barna blir sett og respektert. ”Ha respekt for barnas tanker og følelser, da vil de også respektere seg selv og andre. Still dem åpne spørsmål om tro, men fortell barna om hva Gud gjør i ditt og andres liv. På den måten får de se at troen er ekte”, avslutter Gina Gjerme til KS den 5. august 2011.

Er det ok å rise barn?

Nylig er en pastor dømt for å ha rist egne barn. Ifølge Vårt Land  og VG begrunnet de den fysiske avstraffelsen med at barna måtte lære å forstå konsekvensen av sine valg. Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund sier at dette må de ha lest i Bibelen, den eneste boken som sier det er greit å slå barn. Han tenker antakelig på Ordspråkene 13,24: ”Den som sparer sitt ris, hater sin sønn. Men den som elsker ham, tukter ham tidlig.”

Denne bloggen er ikke stedet for utdypende eksegese. Men vi vil påpeke at det å tukte ikke nødvendigvis må innebære fysisk straff. Tvert imot understreker Ordspråksboken stadig betydningen av å lytte til formaning, og advarer mot at vold skal komme inn i relasjonen foreldre-barn (19:26). For, den som er ”fattig på forstand, er rik på vold” (28:16). Oppdragelsen skal foregå i en nær og varm relasjon og det er gjennom ordene og sitt eksempel at foreldrene skal rettlede barna. Også Paulus understreker at oppdragelsen av barna ikke må vekke sinne og hardhet hos barna (Ef 6:4). Med riset bak speilet skaper man kanskje en frykt for straff, men er det ikke bedre å skape forståelse? Gjennom å skape en atmosfære hvor man snakker sammen, tar seg god tid, forklarer, bruker eksempler, gode historier… Målet i Ordspråkene er at sønnen skal bli ”forstandig”. Det nytter ikke å banke forstand inn i et barn! Når foreldre truer med riset for å lære barna en lekse, har de fratatt seg selv og sine ord myndighet.

Jeg vil på det sterkeste advare mot å rise barna. Bibelen legitimerer ikke fysisk avstraffelse.

Barn som gruer seg til jul

Kilde: dinside.noMinst 120 000 barn i Norge gruer seg til jul. Ikke fordi de er redd for ikke å få gaver, men fordi mor og far drikker for mye på julaften. “Alle barn har rett til en Hvit jul” var slagordet for en kampanje på et kjøpesenter jeg var på for et par uker siden. Målet var å sette fokus på foreldres drikking i jula. Barn påvirkes når de voksne drikker selv i måteholdne hjem. De merker når mamma og pappa blir annerledes. Barn ønsker voksne som er tilstede, uten at de er påvirket av alkohol. Jeg vil sterkt oppfordre alle foreldre å “signere” på løfte om å ikke drikke alkohol i perioden 24.-26. desember på http://hvitjul.no/. Spre det på facebook og husk at alle barn har rett til en hvit jul!

Trekant, eller en tredobbel tråd?

NRK’s ”Trekant” har skapt debatt om hva som er god seksualopplysning. TV-serien føyer seg inn i rekken av det vi tidligere har fått av statlig informasjon gjennom helsestasjoner og skole: alt dreier seg om å få en god seksuell opplevelse og hvordan beskytte seg mot kjønnssykdommer og uønsket graviditet. Man lærer den oppvoksende generasjonen teknikker, men overlater formidlingen av verdier til andre. Hvem er så disse andre? Vennegjengen? Internett? Ettermiddagsfilmene av kategorien ”Friends”? De unge vokser opp med et enormt forventningspress til å være kule og hippe. Det å være menneske defineres som å være seksuelt attraktiv, aktiv og eksperimenterende. Denne påtrengende åpenheten både trivialiserer og banaliserer samlivet. Seksualliv handler om mer enn teknikker, meg og mine opplevelser, det involverer et annet menneske. I møte med andre mennesker pleier vi å forholde oss til etiske normer og verdier, slik at relasjonene våre preges av verdighet, gjensidig forståelse og respekt. I Trekant tingliggjøres mine medmennesker til å bli midler for min seksuelle tilfredsstillelse. Konsekvensene av en slik livsstil er det skrikende taust om. Trofasthet blir et avleggs ord som kun finnes i gamle ordbøker, med et mørkemannstempel på utsiden.

Her trengs en motkultur! Foreldre som tør å snakke om verdier og grenser. Det er ikke bakstreversk. Tvert imot er det framsynt å gi barna trygghet og mot til å si nei til sexpresset. Det er helt nødvendig at hjemmene er åpne rundt temaet, og at foreldrene ser sitt ansvar for å formidle de holdningene som samfunnet synes blottet for. La ikke forbrukersamfunnets ideologi invadere synet på samlivet med sin bruk og kast tankegang. Det bibelske synet på ”den hellige ektestand” utgjør den sterkeste og vakreste rammen for gode og trygge relasjoner, – og et godt seksualliv. Og så må mamma og pappa selvsagt vise barna gjennom sin gjensidige respekt og kjærlighet at ekteskapet ikke bare er en pen fasade som skjuler kulde og kjedsomhet. Her har Bibelen et mye bedre råd enn NRKs Trekant, nemlig den tredoble tråden, hvor et levende Gudsliv flettes inn i samlivet, noe som preger hele atmosfæren i hjemmet med enhet og forsoning, renhet og åpenhet, oppmuntringer og glede. (Fork 4:9-12)

Les artikkel på vl.no og om Mediatilsynets behandling av saken. Serien kritiseres for ikke å respektere den enkeltes grensesetting.
Les gjerne Gylvers kritikk av trekant-debatten også.

Innlegg i Askeravisen: Invester i familien!

Den perioden da barna bor hjemme er for de fleste en travel tid. Samtidig er man gjerne i etableringsfasen og man jobber seg opp i en karriere. Alt dette legger beslag på tiden vår, og vi plages av dårlig samvittighet for alt det gode vi ikke rekker. Familiene i Asker og Bærum er vel neppe under landsgjennomsnittet i så måte.

Når vi nå oppmuntrer mødre og fedre til å bruke tid sammen med barna, er det ikke for å forsterke følelsen av ikke å strekke til. Tvert imot vil vi peke på velsignelsene i samspillet med barna. En studie fra England viser at en av fem foreldre har glemt hvordan man leker med barna og en av tre sier de kjeder seg mens leken pågår. Kanskje vi trenger å finne igjen litt av barnet i oss selv, slik at vi er fullt til stede mentalt mens vi er sammen med barna. Deres behov er å bli sett og hørt. De trenger å vite at vi er interesserte i dem, at vi lytter til det de har å si og ser hvordan de har det. Det er i samspillet med foreldrene at barna legger grunnlaget for en god og trygg selvfølelse, noe de virkelig trenger når de møter presset om å være vakker, slank og smart.

Kanskje er det dagens sosiale medier som, ironisk nok, frarøver oss kvalitetstiden sammen i familien. Vi er så hektet på å være online, at oppmerksomheten vår dras mot de siste oppdateringene på Facebook og neste mail som må sendes. Dermed virker barna forstyrrende på oss, fordi vi mentalt er et annet sted. Både for vår egen skyld og ikke minst for barna skulle vi lære oss å skru av alle digitale relasjoner og finne roen og gleden i det analoge fellesskapet med familien.

Når barna er små søker de helt naturlig mammas og pappas oppmerksomhet. Når de blir større og hormonene begynner å sprette, er det gjerne foreldrene som har behov for å få øret og oppmerksomheten til ungdommene. Da oppdager man at det var på gulvet med lekene rundt seg at grunnlaget for relasjonen ble lagt. Det er der vi har muligheten til å bygge bro mellom oss og barna, – eller en mur… Hører vi oppmerksomt på hva de små har å fortelle, er sjansen mye større for at de senere vil ha interesse av å høre foreldrenes meninger om livet.

Når en far eller mor mot slutten av livet ser seg tilbake og evaluerer prioriteringene sine, er det neppe noen som angrer på at de har investert tid og oppmerksomhet i barnas liv. Da er det ikke så viktig hva man oppnådde i yrkeskarrieren. De verdiene som står igjen er kontakten med familien, at de nærmeste er nærværende.

Det er nyttig iblant å ta dette perspektivet over en travel hverdag med småbarn, hus og en krevende jobb. Det kan hjelpe oss til å velge riktig. Til å investere i verdier som ikke er børsnoterte.
Den største erobringen en mann eller kvinne kan oppnå er å vinne sine barns hjerter.

Skrevet av Tor Arne Larsen og Jørgen E. Larsen

BarneTV med innhold

TV-Inter har hatt stor suksess med programmer av Egil Svartdahl, og nå har de også fått til et fantastisk barne-TV med “Fride på skipet”. Datteren min på fire år har blitt hekta. Nesten hver dag spør hun: Er det Fride på skipet i dag Pappa? Som regel må jeg skuffe henne og si at det ikke er før på torsdag. Men når torsdagen er der sitter hun klistra. Fride er en åtte år gammel jente som reiser sammen med moren og faren sin på det kristne nødhjelpskipet Africa Mercy. Med tilsammen 186 000 seere utgjør det over 80% av alle under 12 år som følger med på programmet. Serien om “Fride på skipet” viser et engasjement for fattige og syke i den tredje verden som jeg tror er smittende. I tillegg synes jeg serien på en naturlig og god måte får fram et kristent miljø der Bibelen, aftenbønn og medmenneskelighet står høyt.

Les mer om serien i Vårt land 1. mai, Vårt land og sjekk også denne facebook-gruppen: Fride på skipet er vår barne-tv favoritt! NRK torsdager kl.1815.