Bibelhistoriene Archive

“Skriv i mitt hjerte hvert ord”

I tidligere generasjoner var det ikke et stort steg å ta ut fra et kristent hjem inn i et samfunn som også var preget av kristen tro. For dagens kristne unge er det et større sprang, ettersom samfunnet har beveget seg bort fra de kristne verdiene og sekulariseres. Derfor trenger de unges tro å være mye mer robust enn tidligere. Strofen fra barnesangen har stor aktualitet i dag: ”Syng for meg sangen om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord…” Her er 3 tips fra Bibelen:

  1. Undervise barna i Guds Ord: ”Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.” (5 Mos 6:5-7)
  2. Velsigne hjemmet: Da David under lovsang hadde ført paktens ark opp til Jerusalem, gikk han straks hjem ”for å velsigne sitt hus”. (2.Sam 6:14-20)
  3. Dele vitnesbyrdet om Guds godhet med barna: Da David hadde erfart Guds utfrielse, gjorde han 2 ting. Han gledet seg og takket Gud, og han delte erfaringen med barna: ”Kom barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren.” (Salm 34:2-12)

Martin Luther sa: ”Det hersker ingen tvil om at foreldre er apostler, biskoper og prester for sine barn, for det er foreldrene som gjør dem kjent med evangeliet.”

Har Bibelhistoriene fortsatt verdi?

Interessant at Barnebibelen igjen blir en besteselger! Mange har opp gjennom historien spådd at Bibelen vil bli avleggs og glemt. Men alltid har den kommet tilbake med fornyet styrke. Det er Bibelen som har formet vår vestlige kultur og virkelighetsoppfatning. Og den er noe langt mer enn en historisk kilde; et grundig kjennskap til Bibelen er nødvendig for å ta vare på våre kjerneverdier i en pluralistisk tid.

  • Gjennom Bibelen forstår vi at det finnes en åndelig dimensjon, og at troen er en viktig faktor i våre liv.
  • Vi lærer at noe er rett og galt, og at vi må ta ansvar for våre valg.
  • I Bibelen møter vi en Gud som elsker og som ved sin nåde søker forsoning og gjenopprettelse.
  • For Gud har hvert menneske en unik verdi, uavhengig av prestasjoner, utseende og evner.
  • Det er ikke likegyldig hva vi tror, noen trossystemer kan være destruktive, mens Bibelen viser oss veien til den sanne Gud.

Disse og flere andre grunner taler for at barna må få høre Bibelhistoriene. Det handler om mer enn kulturformidling. Det handler om å bevare grunnlaget for et samfunn der menneskeverdet står høyt. Strofen fra den gamle barnesangen er formulert som en bønn fra barna: ”Syng for meg sangen om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord…”.  Vi foreldre kan svare på bønnen ved å lese høyt fra Barnebibelen, med barna sittende trygt i armkroken.

Her kan du lese to andre artikler om Bibelhistorienes verdi for barna.

Fortellingene bygger identitet

Hvem er jeg?  En viktig oppgave for foreldre er å hjelpe barna til å finne ut hvem de er. Identitet handler om tilhørighet, hvem jeg identifiserer meg med. Derfor er familien, slekta, menigheten, skolen og nasjonen med på å forme et barns opplevelse av hvem det er.

Som foreldre kan vi være med og gi barna viktig input som bygger deres identitet.

I Det Gamle Testamente omtales jødefolket som ”Israels barn” i 519 vers.  De var barn av Israel, eller patriarken Jakob som han også het. Bibelfortellingene bygget opp under denne identiteten. Historiene om fedrene: Abraham, Isak, Jakob, Josef osv var ikke bøker, men levende fortellinger som levde i de tusen hjem.

Salme 78 handler om hvordan og hvorfor foreldrene skulle fortelle barna Bibelhistoriene.

”Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. (…) for at den kommende slekt, de barn som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn.” (Salme 78:3-6)

I vårt samfunn hvor barna kontinuerlig utsettes for påvirkning via reklame og media, er det viktigere enn noen gang at vi som foreldre ser at det er vårt ansvar å overføre Guds Ord til barna. La ikke fortellingene om Gud bli skjult under all annen underholdning og informasjon. Bibelhistoriene kan skape en effektiv motkultur som demmer opp mot et ensidig materialistisk verdensbilde. De formidler et helhetssyn på livet. Gode historier åpner barnas sinn for den åndelige dimensjonen og skaper engasjement og eventyrlyst.

Og ikke minst får barna helter og rollemodeller gjennom fortellingene. Noen de kan identifisere seg med. Helter med karakter og integritet, mot og tro. Ikke en helt som kompromitterer etiske standarder. Men slike som Josef, Rut og Daniel.

De gode historiene

Far og datter gikk sammen under den tindrende klare stjernehimmelen de 300 meterne fra garasjen til hjemmet. Begge to var henrykt over hvor vakker himmelen var. Pappaen fortalte historien om Abraham, hvordan Gud ba ham gå ut og telle stjernene. Det var selvsagt ikke mulig. Like mange etterkommere skulle Abraham få. Hele historien ble brettet ut om hvordan Gud holdt det han lovet, selv om det lenge så ut til at han ikke skulle få barn i det hele tatt. Den kvelden ble interessen for Bibelen tent i den 7 år gamle jenta, en interesse hun har tatt med seg videre i livet.

Hva er det med Bibelhistoriene som gjør dem så interessante?

De gode historiene i Bibelen er både spennende og lærerike. Historiene har mye sterkere effekt enn formaninger og regler. Bibelfortellingene inneholder et budskap om Gud og om livet. De formidler tro, verdier, har en moral og er på samme tid engasjerende. Historiene om det andre mennesker har erfart overfører holdninger og kunnskap, og gir mye mer læring enn dager og uker med rettledning/skjenn.

For det andre skaper historiene god kontakt. Fortellingsformen er godt egnet til å bygge en varm og god relasjon mellom den voksne og barnet. Det skapes en hyggelig atmosfære hvor hjertene er mottakelige for å lære. Dersom kommunikasjonen begrenses til belæring og korrigering, bygges det lett opp forsvar og man skaper avstand. En god historie fortalt med innlevelse bidrar til å skape nærhet.

Jens Bjørneboe skrev en essaysamling som het ”Under en mykere himmel”. Her skrev han om sitt forhold til Bibelfortellingene:

”Å holde barn borte fra bibelhistorien, det betyr at man forhindrer dem i å bli europeere, man avskjærer dem fra å forbinde seg følelsesmessig med en enhet som er større enn det egne hjemsted. Man gjør dem meget, meget fattigere … Hvis man tar bibelhistorien fra et menneske, så tar man halve hans barndom fra ham.”