Verdt å lese Archive

”Våga visa vägen till en tro som bär”

Dette er tittelen på en bok som Cilla Stjernberg (journalist) og Alf B Svensson (skolepsykolog) har utgitt på Libris Förlag i Sverige. Bakgrunnen for boken er den kjensgjerning at omlag halvparten av de barna som vokser opp i kristne menigheter har forlatt menigheten, og kanskje også troen, innen de har fylt 30 år. Antallet medlemmer kunne ha vært mangedoblet dersom vi hadde greid å ta vare på barna. Det er nok flere årsaker til denne trenden, men på en eller annen måte har hjem og menighet ikke greid å gi barna en ”tro som bærer”.

Boken søker å gi foreldrene en tro på deres egen betydning som forbilder for barna. I et intervju med svenske Dagen sier Alf Svensson: ”Om våre barn får en tro som holder, henger nøye sammen med vår egen tro, hvordan den preger våre liv, vår tid, våre penger og våre talenter. Det er viktig å prate med våre barn om hva vår tro betyr for oss, noe altfor få gjør.”

Forfatterne understreker at det er viktig å våge både å påvirke barna og å snakke om de vanskelige spørsmålene, ærlig og åpent uten pekefinger. Barna har kanskje lært alle Bibelhistoriene, men de trenger også hjelp til å forstå hvorfor troen er viktig, slik at troen blir en del av deres liv.

Ta barnas spørsmål på alvor

De fleste barn vil før eller senere utfordre foreldrenes tro. Barna møter andre som ikke tror, og kanskje de til og med opplever at noen latterliggjør Bibelen og de kristne. Også barnas tro prøves.

Det  å stille utfordrende spørsmål er en naturlig og nødvendig del av barnas vei til å få sin egen tro grunnfestet.  Vi må for all del ikke oppfatte dette som opprør. Hvis vi som foreldre møter slike spørsmål med en holdning av at dette er opprør, bidrar vi kanskje selv til å skape virkelig opprør.

Noen spørsmål kan være vanskelige selv for skolerte teologer og drevne apologeter. Da er det viktig å tørre å være ærlig, ikke avfei spørsmålet eller bli autoritær. Si at du synes dette er vanskelig, men vis barnet samtidig at det ikke rokker ved din tro. Det går an å ha en frimodig tro uten å ha alle svarene. Samtidig kan du sammen med barnet søke etter gode svar. Det finnes både bøker og nettsider som hjelper oss til å forklare det vi selv ikke kan si så mye om. Dette krever litt tid, men det er vel verdt innsatsen. Gjør det for barnas skyld.

Det viktige er at vi tar imot barnas tvil på en trygg og åpen måte. Når de får levert tvilen et sted, kan de lettere ta imot troen.

Innlegg i Askeravisen: Invester i familien!

Den perioden da barna bor hjemme er for de fleste en travel tid. Samtidig er man gjerne i etableringsfasen og man jobber seg opp i en karriere. Alt dette legger beslag på tiden vår, og vi plages av dårlig samvittighet for alt det gode vi ikke rekker. Familiene i Asker og Bærum er vel neppe under landsgjennomsnittet i så måte.

Når vi nå oppmuntrer mødre og fedre til å bruke tid sammen med barna, er det ikke for å forsterke følelsen av ikke å strekke til. Tvert imot vil vi peke på velsignelsene i samspillet med barna. En studie fra England viser at en av fem foreldre har glemt hvordan man leker med barna og en av tre sier de kjeder seg mens leken pågår. Kanskje vi trenger å finne igjen litt av barnet i oss selv, slik at vi er fullt til stede mentalt mens vi er sammen med barna. Deres behov er å bli sett og hørt. De trenger å vite at vi er interesserte i dem, at vi lytter til det de har å si og ser hvordan de har det. Det er i samspillet med foreldrene at barna legger grunnlaget for en god og trygg selvfølelse, noe de virkelig trenger når de møter presset om å være vakker, slank og smart.

Kanskje er det dagens sosiale medier som, ironisk nok, frarøver oss kvalitetstiden sammen i familien. Vi er så hektet på å være online, at oppmerksomheten vår dras mot de siste oppdateringene på Facebook og neste mail som må sendes. Dermed virker barna forstyrrende på oss, fordi vi mentalt er et annet sted. Både for vår egen skyld og ikke minst for barna skulle vi lære oss å skru av alle digitale relasjoner og finne roen og gleden i det analoge fellesskapet med familien.

Når barna er små søker de helt naturlig mammas og pappas oppmerksomhet. Når de blir større og hormonene begynner å sprette, er det gjerne foreldrene som har behov for å få øret og oppmerksomheten til ungdommene. Da oppdager man at det var på gulvet med lekene rundt seg at grunnlaget for relasjonen ble lagt. Det er der vi har muligheten til å bygge bro mellom oss og barna, – eller en mur… Hører vi oppmerksomt på hva de små har å fortelle, er sjansen mye større for at de senere vil ha interesse av å høre foreldrenes meninger om livet.

Når en far eller mor mot slutten av livet ser seg tilbake og evaluerer prioriteringene sine, er det neppe noen som angrer på at de har investert tid og oppmerksomhet i barnas liv. Da er det ikke så viktig hva man oppnådde i yrkeskarrieren. De verdiene som står igjen er kontakten med familien, at de nærmeste er nærværende.

Det er nyttig iblant å ta dette perspektivet over en travel hverdag med småbarn, hus og en krevende jobb. Det kan hjelpe oss til å velge riktig. Til å investere i verdier som ikke er børsnoterte.
Den største erobringen en mann eller kvinne kan oppnå er å vinne sine barns hjerter.

Skrevet av Tor Arne Larsen og Jørgen E. Larsen

En bestefars bønn

Den 19. oktober 2009 døde min far, 93 år gammel. Han var et godt forbilde og en trofast forbeder for barna og barnebarna, og etter hvert også for oldebarna. Rett før han døde var hele familien samlet rundt senga hans. Han velsignet hver enkelt på patriarkalsk vis. Og han ba om at Gud måtte bevare ”hver enkelt i troen på ham og i samfunnet med Jesus Kristus”. Dette var en bønn han ofte ba, men det er først etter hans død at jeg har reflektert over dybden i den.

”Bevares i troen på Gud.” Bønnen innebærer at ikke noe av det vi møter på i livet skal bevege oss bort fra troen. At troen på en god og trofast Gud skal prege oss i alle faser i livet. Troen handler om tillit. Jeg har en himmelsk Far som jeg kan stole på. En som alltid har en løsning. En som alltid bryr seg om meg. Tro handler om å kunne leve i denne tryggheten. Samtidig er troen en sannhet som overgår all annen viten. Og preger måten vi oppfatter verden på. Å bevares i troen betyr at både hode og hjerte faller til ro hos en vis og kjærlig Gud.

”Bevares i samfunnet med Jesus Kristus.” Kristenlivet hadde vært en umulig øvelse uten samfunnet med Jesus. Vi snakker om noe mye mer enn en kulturarv eller et livssyn. Det handler først og fremst om relasjon. Et personlig forhold til Jesus. En erfaring av hans kjærlighet og omsorg. Jesus er ikke en byrde vi skal legge på barna, men en venn de introduseres for. Hvordan kan vi som foreldre hjelpe barna våre til samfunn med Jesus? Jeg tror først og fremst ved at forholdet til Jesus er en viktig og naturlig del av våre egne liv i hjemmet. At vi snakker om ham og til ham, like naturlig som vi snakker om andre ting. Når mammas og pappas samfunn med Jesus preger hjemmet, vil familierelasjonene være varme, preget av forsoning og tilgivelse, forståelse og omtanke, glede og oppmuntringer. Ikke selvhevdelse og krangel, egenrettferdighet og stolthet. Inviter Jesus til å være Herre i hjemmet!