barneoppdragelse Archive

Ta tilbake søndagen

”Søndag er gudstjenestedag. Hvis vi ikke freder denne tiden for våre barn, kommer det til å glippe lenger framme.” Det er pastoren i Bergenskirken, Øystein Gjerme, som sier dette til KS (Korsets Seier). Dette er viktige signaler i vår tid, særlig med tanke på kritikken som har kommet mot at barn tas med på kristne møter. Gina, kona til Øystein følger opp med å si at ”mange er redd for å påvirke sine barn, men hvis ikke vi gjør det, gjør andre det.”

Barna hører med i det kristne fellesskapet. I kirken kan barna på en naturlig måte også knytte vennskap med andre barn som tror. Vi vet at venner betyr mye for dannelsen av identiteten. Gudstjenesten på søndag må selvsagt henge sammen med hverdagslivet i hjemmet på mandag. Slik formes det en naturlig Gudstro i barna. Både i hjem og kirke er det viktig at barna blir sett og respektert. ”Ha respekt for barnas tanker og følelser, da vil de også respektere seg selv og andre. Still dem åpne spørsmål om tro, men fortell barna om hva Gud gjør i ditt og andres liv. På den måten får de se at troen er ekte”, avslutter Gina Gjerme til KS den 5. august 2011.

De perfekte foreldre?

Det er enkelt å sitte ved PC-en og formulere veloverveide tanker om barneoppdragelse, publisere artiklene, og vite at dette er gode tips og råd. Samtidig vet jeg at hverdagen med barn kan være noe av det mest krevende man opplever. Av og til vet man ikke sin arme råd. Vi er foreldre 24 timer i døgnet, med kolikk, bleier, diverse trassaldere, misforståelser, kryssende behov og interesser… Det er vel ikke til å unngå at det oppstår situasjoner man ikke takler, eller som man rett og slett takler elendig. Da barna var små tok jeg opp dette med en i familien som er psykolog. Han beroliget meg ved å si at barn tross alt er robuste. Enkelthendelser vil ikke ta fra barnet den grunnleggende tryggheten i å være elsket av mor og far.

Det er ikke verdens undergang når foreldre gjør en feil. Kanskje det til og med kan vendes til noe positivt ved at vi snakker med barnet, forklarer at det vi gjorde var galt og ber om tilgivelse. Også i dette ligger en modellering: ydmykhet, selverkjennelse og selvbeherskelse er egenskaper vi gjerne vil se hos barna. På tilsvarende måte tror jeg det er ødeleggende for barna hvis vi som foreldre konsekvent forsvarer og rettferdiggjør våre feil.

Vi trenger en strategi for ikke å gjøre de samme feilene om igjen og om igjen. Dersom vi har gravd oss inn i et destruktivt mønster som vi ikke greier å komme ut fra, er det lurt å finne noen å prate med. Det finnes gode støttepersoner både innen vennekrets, familie, menighet og det offentlige helsevesenet. Dessuten er det sunt og godt å ha vennefamilier som man kan være åpne og ærlige overfor.

Lykke til videre som forelder! Jeg er overbevist om at du er den beste far eller mor for dine barn!

Er det ok å rise barn?

Nylig er en pastor dømt for å ha rist egne barn. Ifølge Vårt Land  og VG begrunnet de den fysiske avstraffelsen med at barna måtte lære å forstå konsekvensen av sine valg. Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund sier at dette må de ha lest i Bibelen, den eneste boken som sier det er greit å slå barn. Han tenker antakelig på Ordspråkene 13,24: ”Den som sparer sitt ris, hater sin sønn. Men den som elsker ham, tukter ham tidlig.”

Denne bloggen er ikke stedet for utdypende eksegese. Men vi vil påpeke at det å tukte ikke nødvendigvis må innebære fysisk straff. Tvert imot understreker Ordspråksboken stadig betydningen av å lytte til formaning, og advarer mot at vold skal komme inn i relasjonen foreldre-barn (19:26). For, den som er ”fattig på forstand, er rik på vold” (28:16). Oppdragelsen skal foregå i en nær og varm relasjon og det er gjennom ordene og sitt eksempel at foreldrene skal rettlede barna. Også Paulus understreker at oppdragelsen av barna ikke må vekke sinne og hardhet hos barna (Ef 6:4). Med riset bak speilet skaper man kanskje en frykt for straff, men er det ikke bedre å skape forståelse? Gjennom å skape en atmosfære hvor man snakker sammen, tar seg god tid, forklarer, bruker eksempler, gode historier… Målet i Ordspråkene er at sønnen skal bli ”forstandig”. Det nytter ikke å banke forstand inn i et barn! Når foreldre truer med riset for å lære barna en lekse, har de fratatt seg selv og sine ord myndighet.

Jeg vil på det sterkeste advare mot å rise barna. Bibelen legitimerer ikke fysisk avstraffelse.

Er du en konfliktløser?

 ”Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn”, heter det i Bergprekenen.

En av de viktige lærdommene barn tar med seg hjemmefra er hvordan de håndterer konflikter. I stor grad er det foreldrene som er modellen. De kan opptre konfronterende og konfliktskapende, eller de kan være konfliktløsende i sin omgangsform. Konfliktløsing handler ikke om å legge et teppe over konfliktene, men å søke etter konstruktive og forsonende løsninger. Løsningsorienterte mennesker er inkluderende og har evne til å se saken også fra andres side. For dem er forsoning viktigere enn å vinne en diskusjon eller maktkamp.

Jakobs brev handler om praktisk kristenliv. Han viser hvordan ”den visdom som er ovenfra” er annerledes enn den vanlige omgangsformen i verden. Den siste er preget av selvhevdelse og skaper ufred og konflikt. Den visdommen som kommer ovenfra er derimot ”fredsommelig, rimelig og ettergivende.” Videre sier Jakob at den som ”stifter fred” vil høste gode frukter i livet sitt.(Jak 3:13-4:1) Det å stifte fred er å møte hverandre med respekt og gi hverandre rom, ikke kjempe for sin rett, posisjon eller autoritet.

Når far og mor er konfliktløsende i sin omgangsform med hverandre, og overfor barna, skaper de en god atmosfære i hjemmet, samtidig som de modellerer gode vaner inn i barna.

Et barn er oss født…

I yr begeistring over å få vårt første barn, Ingeborg, satte jeg meg ned og skrev et leserinnlegg i Hamar Dagblad og Hamar Arbeiderblad i april 1979: Her er våre refleksjoner rundt vår nye rolle som foreldre:

”Hvilket under. Hvilken gave. Fødselen var en fantastisk opplevelse. Smerten som ga livet frihet. Frihet til å vokse, frihet til selvstendighet. En opplevelse av smertefull glede. Glede. Og respekt. Respekt for selvstendigheten som ennå ikke vet at ”jeg er jeg og du er du”. Vi har fått en unge og dermed også et ansvar for å bevare ungens selvstendighet, utvikle den og fylle den med medmenneskelighet. Selvstendighet og medmenneskelighet vil vi oppdra ungen til. Men hvordan? I vår verden hvor selvstendighet er erstattet med egoisme. Ikke sånn grov og grisk egoisme, men en sånn fin og litt småfornærmet egoisme. Og medmenneskelighet som stadig forveksles med innsamlingsaksjoner. Stilt ansikt til ansikt med ei innsamlingsbøsse og et fargebilde av en stor mage med fyrstikkarmer over og enda magrere ben under får plutselig den norske krona høy verdi. For ikke å si ens eget hjertelag. Nei, sånn ekte medmenneskelighet vil vi lære ungen. Til tross for alle våre erstatninger.

Vi vil gi ungen en kristen oppdragelse. Fortelle henne om han som var så selvstendig at han nektet å leve opp til kravene fra de religiøse hyklerne, fariseerne. Så medmenneskelig at han klarte å forene landsforræderen og den patriotiske geriljasoldaten i sin disippelkrets. Så selvstendig at han i stedet for å bedyre sin uskyld lot Barabbas, røveren, få friheten. Mens han selv ble korsfestet. Så medmenneskelig at han gjorde det for oss samtidig. For å gi oss friheten til å følge ham. Bort fra vår egosentrerte ”medmenneskelighet”. Er dette skadelig for barnesinnet? Nei. Og atter nei.”

Deretter ga jeg politikerne en leksjon i at det var viktig å beholde en kristen formålsparagraf i barnehage og skole. Ettersom jeg selv var far følte jeg at jeg kunne uttale meg med tyngde. Nå, mer enn 30 år senere, er den kampen tapt. Hjemmets ansvar for å formidle kristen tro er viktigere enn noen gang. Vi lever ikke lenger i en kultur hvor skolen og massemedia formidler kristne verdier. Dersom du ønsker at dine barn skal få del i kristen tro, har du bare en ting å gjøre: sett i gang!

“Skriv i mitt hjerte hvert ord”

I tidligere generasjoner var det ikke et stort steg å ta ut fra et kristent hjem inn i et samfunn som også var preget av kristen tro. For dagens kristne unge er det et større sprang, ettersom samfunnet har beveget seg bort fra de kristne verdiene og sekulariseres. Derfor trenger de unges tro å være mye mer robust enn tidligere. Strofen fra barnesangen har stor aktualitet i dag: ”Syng for meg sangen om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord…” Her er 3 tips fra Bibelen:

  1. Undervise barna i Guds Ord: ”Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.” (5 Mos 6:5-7)
  2. Velsigne hjemmet: Da David under lovsang hadde ført paktens ark opp til Jerusalem, gikk han straks hjem ”for å velsigne sitt hus”. (2.Sam 6:14-20)
  3. Dele vitnesbyrdet om Guds godhet med barna: Da David hadde erfart Guds utfrielse, gjorde han 2 ting. Han gledet seg og takket Gud, og han delte erfaringen med barna: ”Kom barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren.” (Salm 34:2-12)

Martin Luther sa: ”Det hersker ingen tvil om at foreldre er apostler, biskoper og prester for sine barn, for det er foreldrene som gjør dem kjent med evangeliet.”

Frihet under ansvar

Foreldres forhold til grensesetting har variert sterkt gjennom tidene. Fra da oppdragelsen var regelstyrt og grensene ble voktet med trusler om straff, til 68-generasjonen som fjernet grensene og sverget til fri oppdragelse. Den gylne middelvei befinner seg et eller annet sted mellom disse ytterpunktene, mellom regler og frihet.

Målet for oppdragelsen er myndiggjøring av barnet. Det vil si at barnet utvikler sin egen evne til å vurdere rett og galt, godt og dårlig. Veien dit heter ikke ”frihet uten grenser” men ”frihet under ansvar”. Ansvar og frihet forutsetter hverandre. Friheten kan bli større etter hvert som barna blir mer blir mer trygge på å treffe egne valg som er gode både for dem og for omgivelsene. Ansvarlighet utvikles når man kan fatte egne valg, og selv må ta konsekvensene av dem. Slik trekker ansvarligheten og friheten hverandre framover, og barnet blir mer selvstendig.

Hvor er foreldrene i denne prosessen? Tydelig til stede i barnas liv! Som åpne og trygge samtalepartnere. Jeg tror god kontakt er mye mer effektivt for en sunn myndiggjøring av barna enn detaljkontroll. Dette innebærer tid til den gode samtalen og gjensidig respekt for hverandre, ut fra en trygg trosforankring.

En vesentlig faktor hører med i dette bildet: For oss har det vært viktig å vite hvem barna er sammen med. Når de er sammen med annen ungdom som vi er trygge på har vi kunnet gi dem større radius og mer frihet. Her er en av fordelene ved å plante familien midt i menigheten.

Fortellingene bygger identitet

Hvem er jeg?  En viktig oppgave for foreldre er å hjelpe barna til å finne ut hvem de er. Identitet handler om tilhørighet, hvem jeg identifiserer meg med. Derfor er familien, slekta, menigheten, skolen og nasjonen med på å forme et barns opplevelse av hvem det er.

Som foreldre kan vi være med og gi barna viktig input som bygger deres identitet.

I Det Gamle Testamente omtales jødefolket som ”Israels barn” i 519 vers.  De var barn av Israel, eller patriarken Jakob som han også het. Bibelfortellingene bygget opp under denne identiteten. Historiene om fedrene: Abraham, Isak, Jakob, Josef osv var ikke bøker, men levende fortellinger som levde i de tusen hjem.

Salme 78 handler om hvordan og hvorfor foreldrene skulle fortelle barna Bibelhistoriene.

”Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. (…) for at den kommende slekt, de barn som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn.” (Salme 78:3-6)

I vårt samfunn hvor barna kontinuerlig utsettes for påvirkning via reklame og media, er det viktigere enn noen gang at vi som foreldre ser at det er vårt ansvar å overføre Guds Ord til barna. La ikke fortellingene om Gud bli skjult under all annen underholdning og informasjon. Bibelhistoriene kan skape en effektiv motkultur som demmer opp mot et ensidig materialistisk verdensbilde. De formidler et helhetssyn på livet. Gode historier åpner barnas sinn for den åndelige dimensjonen og skaper engasjement og eventyrlyst.

Og ikke minst får barna helter og rollemodeller gjennom fortellingene. Noen de kan identifisere seg med. Helter med karakter og integritet, mot og tro. Ikke en helt som kompromitterer etiske standarder. Men slike som Josef, Rut og Daniel.

Mot til å være foreldre

Disse innleggene er ikke en innføring i metoder for barneoppdragelse. Selv har jeg lest opptil flere bøker med gode prinsipper for barneoppdragelse, og blitt imponert over all visdommen. Men i hverdagens kjappe situasjoner er det ikke alltid like lett å holde styr på alle prinsippene. Prinsipper kan hjelpe, men de kan også slå i hjel. De kan ta motet fra en alminnelig far eller mor, bekrefte vår følelse av å ikke strekke til, med tilhørende skyldfølelse og resignasjon.

Som på alle andre områder i livet, har Guds Ord vist seg å være en bærende kraft for oss som foreldre. Der har vi løfter som er gitt til oss. De gjelder våre etterkommere. Der finnes også en visdom som på en enkel, men kraftfull måte har hjulpet oss i vår rolle som foreldre.

Det er den samme gamle sannheten som gjelder. Guds Ord er Ånd og liv, – det skaper tro. Og uten tro kan vi ikke overvinne utfordringer.

Prinsipper kan nok opplyse oss. Men prinsipper uten tro er som en bil uten bensin. Du kommer ikke langt. Guds Ord har gitt oss tryggheten og troen. Det har gitt oss kraften, utholdenheten, kjærligheten, – alt det som du ikke kan lese deg til.

Gjennom disse innleggene vil jeg trekke fram noe av det Bibelen har å si om det å være foreldre og å ha barn. Så ta Guds Ord inn. Mediter på det. La det bli en del av deg. Da vil du erfare sannheten i Hebr 1:3: “han bærer alle ting ved sin krafts ord.”

Velkommen til foreldreweb

Det er en glede å ønske deg velkommen til foreldreweb.no! Som foreldre er det viktigste vi gjør å investere tid og kjærlighet i barna våre. Foreldreweb er ikke nok en hjemmeside med gode prinsipper for barneoppdragelse. Her vil du finne tenkevekkende og inspirerende innlegg som handler om kristen tro og oppdragelse. Målet er å gi inspirerende påfyll i travle foreldres hverdag. De neste ukene vil faren min, Tor Arne Larsen, ha en serie med innlegg som handler om nettopp kristen tro og oppdragelse. Vi oppfordrer alle til å bruke kommentarfeltet til å dele egne erfaringer eller komme med andre innspill.