Foreldrerollen Archive

Hjemmet som trosformidler

En av de positive sidene Jørgen trakk fram fra sin oppvekst var at han opplevde et naturlig og ekte kristenliv i familien. Vi har ikke hatt regelmessige familieandakter, men samtalen om Gud har vært et naturlig element ved middagsbordet og i den daglige samtalen. Når noen har vært syke eller sto overfor andre utfordringer, eller hvis noen venner var i en vanskelig situasjon, – da har det vært naturlig å bringe dette fram for Gud i felles bønn. For all del: familieandakter er bra for de som får det til i en positiv atmosfære.

En amerikansk undersøkelse viser at mor og far betyr 80% for barnets tro. (www.faithbeginsathome.com) Foreldrenes utøvelse av troen i hjemmet betyr mer enn all annen påvirkning til sammen. Jeg tror det er viktig at troen ikke er påtatt eller påtvunget. All opplevelse av press og tvang vil ofte skape en motreaksjon. Gudslivet må bli en naturlig og integrert del av hverdagslivet, ikke en isolert øy, adskilt fra resten av livet.

Mens mange av de kjente skikkelsene i NT kunne se tilbake på radikale omvendelser, var Timoteus i den heldige situasjon at han hadde fått del i en levende tro i hjemmet. Både moren, Eunike, og mormoren, Lois, hadde en ”oppriktig tro”. (2.Tim 1:5) Dette handler ikke bare om å ha et kristent livssyn, men om å ha en tro som gjennomsyrer hele livet. Det greske ordet for oppriktig er anhypokritos, som betyr uten hykleri, ikke en rolle man spiller. Ikke noe sted blir hykleri så lett avslørt som i hjemmet. Dersom barna ser far og mor lovprise Gud på møter, mens de bak hjemmets lukkede dører baktaler, er negative og sure, egoistiske, behandler hverandre respektløst, er ukritiske konsumenter av ugudelig og umoralsk påvirkning gjennom TV, internett og bøker, vil dette undergrave respekten for foreldrenes tro. Det som foreldrene er og gjør overføres lettere enn det foreldrene sier og ønsker for barna.

Barnas mening om hva som har vært viktig for dem

Etter at barna ble voksne har jeg bedt hver av dem nevne 3 ting fra oppdragelsen og oppveksten som de mener har vært viktige for dem. Svarene kom uten betenkningstid, og ingen av barna nevnte det samme. Det ble en aha-opplevelse av hvor forskjellige søsken kan være. Jeg vil tro at vi har behandlet dem ganske likt, vi har ikke ”øremerket” punktene. Allikevel har hver av dem plukket opp forskjellige ting som har passet til deres personlighet. Her er listen med svarene:

  • Raske til å be om tilgivelse.
  • Fikk alltid forklart grensene.
  • Har alltid kunnet kommunisere åpent om alt.
  • Frihet under ansvar.
  • Et naturlig og ekte kristenliv i hjemmet.
  • Felles familieopplevelser.
  • Vært forbilder.
  • Trygge på at vi er glade i dem.
  • Fått flere forbilder i menigheten.

Jeg vil ta for meg hvert av disse punktene i senere innlegg.

Vanedannende liv

Fant denne musikkvideoen på youtube for noen dager siden, og må si at jeg kjenner meg litt igjen. Jeg ser meg selv i barna mine på både godt og vondt. Paulus sier at “Dårlig selskap ødelegger gode vaner” (1. kor 15:33). Min oppførsel og mitt liv vil skape vaner hos barna mine. Det er en tankevekker at livet vårt som foreldre virker vanedannende på barna.

Fedrene må på banen

Denne artikkelen er spesielt rettet til fedrene, skrevet av en som selv er far.

”Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.” (Mal 4:6)

Den største seieren en mann kan oppnå, er å vinne sine barns hjerter. Ingen erobring, ingen karriere eller ambisjon er viktigere enn dette. Jeg tror ingen gammel mann som ser seg tilbake vil angre på at han brukte tid sammen med barna og slik vant deres hjerter, deres tillit og fortrolighet. Sitatet fra profeten Malakia gjenspeiler Guds natur. Gud selv lever etter dette verset: Hans hjerte er vendt til oss, hans barn. Ingen prosjekter eller ambisjoner er viktigere for ham enn oss. Samtidig er verset en nødvendig oppfordring til omprioritering i en tid som er preget av hedonisme og individualisme. Malakia sier at land og familier som lar egeninteressene gå foran fellesskapet er i ferd med å dra en forbannelse ned over seg.

Hva er løsningen? Ingen politiske programmer. Ganske enkelt at fedrenes hjerter vendes til barna! Legg merke til at prosessen starter i fedrenes hjerter. Slik vil også barnas hjerter vendes til fedrene.

Eplet faller ikke langt fra stammen

Oppdragelse er viktig og avgjørende for hvordan barna får det senere i livet, men kanskje viktigst av alt er hvordan vi som foreldre lever livene våre selv. Barna påvirkes og formes av hvordan du og jeg som foreldre lever; hvilke prioriteringer vi har, hvilke vaner/ uvaner vi har, og hvordan vi bruker pengene våre osv. Tar du en titt på deg selv og ditt eget liv, finner du mest sannsynlig igjen mye av det samme i dine foreldre. “I´m watching you dad” er en film laget fra en sønns perspektiv, og setter fokus på oss som foreldre. Men først en liten historie fra heimen.

For en del uker siden, da jeg kom hjem fra jobb, var jeg sliten og litt lett irritabel. Barna mine oppfører seg stort sett bra og er som regel i godt humør. Men denne ettermiddagen var det litt mer trass enn vanlig, og i irritasjon smalt jeg hardt igjen soveromsdøra til eldstejenta. Jeg visste at barn kopierer foreldres reaksjonsmønster, så jeg tenkte at det var på sin plass å be om unnskyldning. På sengekanten den kvelden ba jeg om unnskyldning og vi fikk en god prat. Spontant kom det fra senga at: “De voksne i barnehagen sier at det ikke er lov til å smelle igjen døra”. Da følte jeg meg bare enda mer skamfull:) Ingen av oss er feilfrie, men det er nok ikke dumt å vurdere vår egen oppførsel og hvordan vi lever våre liv. Eplet faller jo ikke så langt fra stammen.