forstå Archive

Ta barnas spørsmål på alvor

De fleste barn vil før eller senere utfordre foreldrenes tro. Barna møter andre som ikke tror, og kanskje de til og med opplever at noen latterliggjør Bibelen og de kristne. Også barnas tro prøves.

Det  å stille utfordrende spørsmål er en naturlig og nødvendig del av barnas vei til å få sin egen tro grunnfestet.  Vi må for all del ikke oppfatte dette som opprør. Hvis vi som foreldre møter slike spørsmål med en holdning av at dette er opprør, bidrar vi kanskje selv til å skape virkelig opprør.

Noen spørsmål kan være vanskelige selv for skolerte teologer og drevne apologeter. Da er det viktig å tørre å være ærlig, ikke avfei spørsmålet eller bli autoritær. Si at du synes dette er vanskelig, men vis barnet samtidig at det ikke rokker ved din tro. Det går an å ha en frimodig tro uten å ha alle svarene. Samtidig kan du sammen med barnet søke etter gode svar. Det finnes både bøker og nettsider som hjelper oss til å forklare det vi selv ikke kan si så mye om. Dette krever litt tid, men det er vel verdt innsatsen. Gjør det for barnas skyld.

Det viktige er at vi tar imot barnas tvil på en trygg og åpen måte. Når de får levert tvilen et sted, kan de lettere ta imot troen.

Vis barna respekt

Barn gjenspeiler de holdningene foreldrene møter dem med. Møter du dem med respekt, vil de lære å vise respekt. Like viktig er det at foreldrene både møter og omtaler andre på en respektfull måte.

Hvordan lærer vi barna å vise respekt? Ved å kreve det av dem, – eller vise oss autoritære? Jeg tror den beste måten er å være et forbilde. Ved at foreldrene respekterer hverandre, besteforeldrene og andre voksenpersoner. Og ved at foreldrene respekterer barnas synspunkter og ønsker. Jeg mener ikke at barna alltid skal få viljen sin. Det jeg mener er at de må oppleve at de blir tatt på alvor, ikke latterliggjort eller ydmyket. Et ”nei” bør følges av en god forklaring, i stedt for trusler om straff. Barna bør vite at det er foreldrene som bestemmer, men de trenger også å forstå hvorfor grensene settes og forventes overholdt. Dette krever tid, innlevelse i barnas situasjon, samtale og forklaring. Dersom vi møter barnas spørsmål som et tegn på opprør og biter de av med et ”bare gjør som jeg sier”, står vi i fare for å miste deres respekt. Ordet respekt kommer fra latin, respicere, som betyr å se om igjen, se på ny. Det å lære barna respekt innebærer altså å hjelpe dem til å se på situasjonen en gang til, gi dem et fornyet og større perspektiv, la dem forstå hva som kan skje ved å flytte grensene. Som foreldre kan vi hjelpe barna til å få et eierforhold til grensesettingen. Slik modnes barna til trygge og selvstendige mennesker, med respekt både for seg selv og for andre.

Bibelen tar hensyn til at vi er skapt med en evne til å forstå. Derfor krever den ikke blind lydighet, – den gir visdom og forstand til de som lytter. ”Hør på fars formaning, mine barn, lytt, så lærer dere å forstå.” (Ordspråkene 4:1)
Også Paulus la vekt på dette da han skrev til sin sønn i troen, Timoteus: ”Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt.” (2.Tim 2:7) Salomo forsto dette, derfor skrev han ordspråkene sine. De er ikke formet som bud og regler, men som forklaringer som skal hjelpe oss til å forstå hvorfor vi bør gjøre Guds vilje: ”Ordspråkene gir visdom og lærdom, så en skjønner forstandig tale og tar imot tukt som gir fremgang, og lærer rettferd, rett og redelighet. De gir den uerfarne klokskap og ungdommen kunnskap og omtanke. Den vise som hører dem, øker sin lærdom, den forstandige lærer å styre sin tanke.” (Ordsp 1:2-5)