Guds Ord Archive

Er det ok å rise barn?

Nylig er en pastor dømt for å ha rist egne barn. Ifølge Vårt Land  og VG begrunnet de den fysiske avstraffelsen med at barna måtte lære å forstå konsekvensen av sine valg. Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund sier at dette må de ha lest i Bibelen, den eneste boken som sier det er greit å slå barn. Han tenker antakelig på Ordspråkene 13,24: ”Den som sparer sitt ris, hater sin sønn. Men den som elsker ham, tukter ham tidlig.”

Denne bloggen er ikke stedet for utdypende eksegese. Men vi vil påpeke at det å tukte ikke nødvendigvis må innebære fysisk straff. Tvert imot understreker Ordspråksboken stadig betydningen av å lytte til formaning, og advarer mot at vold skal komme inn i relasjonen foreldre-barn (19:26). For, den som er ”fattig på forstand, er rik på vold” (28:16). Oppdragelsen skal foregå i en nær og varm relasjon og det er gjennom ordene og sitt eksempel at foreldrene skal rettlede barna. Også Paulus understreker at oppdragelsen av barna ikke må vekke sinne og hardhet hos barna (Ef 6:4). Med riset bak speilet skaper man kanskje en frykt for straff, men er det ikke bedre å skape forståelse? Gjennom å skape en atmosfære hvor man snakker sammen, tar seg god tid, forklarer, bruker eksempler, gode historier… Målet i Ordspråkene er at sønnen skal bli ”forstandig”. Det nytter ikke å banke forstand inn i et barn! Når foreldre truer med riset for å lære barna en lekse, har de fratatt seg selv og sine ord myndighet.

Jeg vil på det sterkeste advare mot å rise barna. Bibelen legitimerer ikke fysisk avstraffelse.

Den gode samtalen

”Vi har kunnet snakke sammen om alt. Ikke noe tema har vært farlig eller forbudt område”, var en av de positive tingene ett av barna trakk fram fra oppveksten.

Når vi merker at barna har behov for å prate, er det viktig at vi griper anledningen. Det er ikke alltid at de er klare for å prate når vi har noe på hjertet. I samtalen med barna gjelder det å lytte mer enn å prate. Ikke kom med konklusjonene og rådene med en gang. La samtalen gå litt dypere. Prøv å forstå barnets perspektiv. En åpen kommunikasjon starter alltid på barnets banehalvdel. Litt etter litt kan vi introdusere våre tanker og holdninger, og hvis passende krydre de med egne erfaringer og opplevelser. Humor er ofte et godt smøremiddel i kommunikasjonen.

Det er lettere å få til en åpen kommunikasjon når vi som foreldre er trygge på vårt eget ståsted. De områdene hvor vi selv er utrygge vil vi kanskje prøve å unngå, vi blir vage og utydelige, eller vi blir autoritære og bryske i argumentasjonen. Dette kan handle om grensesetting, holdninger til andre mennesker, alkohol, seksualitet…

Barna har vært en viktig motivasjon for meg til å lære, reflektere over egne standpunkter og gå inn i en prosess hvor jeg har latt Bibelen få tale til meg. Kanskje jeg har måttet ta et oppgjør med gale holdninger eller handlinger hos meg selv. Eller jeg har funnet en ny trygghet i at rådene Guds Ord gir er både fornuftige og til vårt beste.

Fortellingene bygger identitet

Hvem er jeg?  En viktig oppgave for foreldre er å hjelpe barna til å finne ut hvem de er. Identitet handler om tilhørighet, hvem jeg identifiserer meg med. Derfor er familien, slekta, menigheten, skolen og nasjonen med på å forme et barns opplevelse av hvem det er.

Som foreldre kan vi være med og gi barna viktig input som bygger deres identitet.

I Det Gamle Testamente omtales jødefolket som ”Israels barn” i 519 vers.  De var barn av Israel, eller patriarken Jakob som han også het. Bibelfortellingene bygget opp under denne identiteten. Historiene om fedrene: Abraham, Isak, Jakob, Josef osv var ikke bøker, men levende fortellinger som levde i de tusen hjem.

Salme 78 handler om hvordan og hvorfor foreldrene skulle fortelle barna Bibelhistoriene.

”Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. (…) for at den kommende slekt, de barn som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn.” (Salme 78:3-6)

I vårt samfunn hvor barna kontinuerlig utsettes for påvirkning via reklame og media, er det viktigere enn noen gang at vi som foreldre ser at det er vårt ansvar å overføre Guds Ord til barna. La ikke fortellingene om Gud bli skjult under all annen underholdning og informasjon. Bibelhistoriene kan skape en effektiv motkultur som demmer opp mot et ensidig materialistisk verdensbilde. De formidler et helhetssyn på livet. Gode historier åpner barnas sinn for den åndelige dimensjonen og skaper engasjement og eventyrlyst.

Og ikke minst får barna helter og rollemodeller gjennom fortellingene. Noen de kan identifisere seg med. Helter med karakter og integritet, mot og tro. Ikke en helt som kompromitterer etiske standarder. Men slike som Josef, Rut og Daniel.

Gud vil lede foreldre

Guds Ord har ikke bare noe å si til foreldre, det har en kraft som også vil bære foreldre. Faktisk har han gitt et spesielt løfte om dette: ”De får som har lam, skal han lede.” (Jes 40:11) Gud vil lede de som har omsorgen for barn. Slike løfter nytes best i den sammenhengen de står skrevet. Opptakten til verset er to sterke proklamasjoner:

  1. ”Vår Guds ord står fast til evig tid.” Det innebærer at løftet ikke er tidsbegrenset. Det har gyldighet i alle slags tider og for all tid.
  2. ”Se, der er deres Gud!” Gud er selv garantisten for løftet. Det er han som skal oppfylle løftet.

Disse forsikringene er egnet til å skape trygghet for foreldre som har barn: Herren har en spesiell interesse av å lede dem. Men dette avsnittet hos profeten Jesaia slutter ikke her. Det fortsetter med å peke på Guds visdom: ”Hvem har han (Gud) rådført seg med, så han gav ham forstand og opplyste ham om den rette veien, og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdommens vei?” Er det noe foreldre trenger, så er det Guds visdom. Videre understrekes Guds storhet, han har skapt universet. Samtidig har han et spesielt fokus på individet, på ditt lille barn: ”Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.”

Vi anbefaler å lese Jesaia 40. Sakte. Mediter på det, sett deg selv og din familie inn i det.

Mot til å være foreldre

Disse innleggene er ikke en innføring i metoder for barneoppdragelse. Selv har jeg lest opptil flere bøker med gode prinsipper for barneoppdragelse, og blitt imponert over all visdommen. Men i hverdagens kjappe situasjoner er det ikke alltid like lett å holde styr på alle prinsippene. Prinsipper kan hjelpe, men de kan også slå i hjel. De kan ta motet fra en alminnelig far eller mor, bekrefte vår følelse av å ikke strekke til, med tilhørende skyldfølelse og resignasjon.

Som på alle andre områder i livet, har Guds Ord vist seg å være en bærende kraft for oss som foreldre. Der har vi løfter som er gitt til oss. De gjelder våre etterkommere. Der finnes også en visdom som på en enkel, men kraftfull måte har hjulpet oss i vår rolle som foreldre.

Det er den samme gamle sannheten som gjelder. Guds Ord er Ånd og liv, – det skaper tro. Og uten tro kan vi ikke overvinne utfordringer.

Prinsipper kan nok opplyse oss. Men prinsipper uten tro er som en bil uten bensin. Du kommer ikke langt. Guds Ord har gitt oss tryggheten og troen. Det har gitt oss kraften, utholdenheten, kjærligheten, – alt det som du ikke kan lese deg til.

Gjennom disse innleggene vil jeg trekke fram noe av det Bibelen har å si om det å være foreldre og å ha barn. Så ta Guds Ord inn. Mediter på det. La det bli en del av deg. Da vil du erfare sannheten i Hebr 1:3: “han bærer alle ting ved sin krafts ord.”