kirke Archive

Ta tilbake søndagen

”Søndag er gudstjenestedag. Hvis vi ikke freder denne tiden for våre barn, kommer det til å glippe lenger framme.” Det er pastoren i Bergenskirken, Øystein Gjerme, som sier dette til KS (Korsets Seier). Dette er viktige signaler i vår tid, særlig med tanke på kritikken som har kommet mot at barn tas med på kristne møter. Gina, kona til Øystein følger opp med å si at ”mange er redd for å påvirke sine barn, men hvis ikke vi gjør det, gjør andre det.”

Barna hører med i det kristne fellesskapet. I kirken kan barna på en naturlig måte også knytte vennskap med andre barn som tror. Vi vet at venner betyr mye for dannelsen av identiteten. Gudstjenesten på søndag må selvsagt henge sammen med hverdagslivet i hjemmet på mandag. Slik formes det en naturlig Gudstro i barna. Både i hjem og kirke er det viktig at barna blir sett og respektert. ”Ha respekt for barnas tanker og følelser, da vil de også respektere seg selv og andre. Still dem åpne spørsmål om tro, men fortell barna om hva Gud gjør i ditt og andres liv. På den måten får de se at troen er ekte”, avslutter Gina Gjerme til KS den 5. august 2011.

Plant familien midt i menigheten

Gi barna mer enn hjemmet, plasser familien midt i menigheten.

“Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger – dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud! Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg.” (Salme 84:4-5)

Mange i vår tid holder en viss avstand til menighet. Man vegrer seg mot å bli for involvert, av frykt for å miste noe av sin frihet og selvstendighet. Hele samfunnet er preget av mindre og mindre forpliktelse. Man shopper det meste, søker etter de forretningene eller tilbyderne som til enhver tid har det beste, billigste, hippeste eller et annet passende superlativ. Mens man tidligere hadde sin nærbutikk og sin faste bensinstasjon hvor man utviklet et kundeforhold og slo av en prat med betjeningen, har man blitt mer distansert og upersonlig. Ingen relasjoner binder en. Og man vil ha denne friheten. Ekteskapsløftet er heller ikke så forpliktende som tidligere. Mange kristne har det samme forholdet til menighet. Kristentroen er privat. Man går til møter og gudstjenester for å få dekket et behov. Som åndelige konsumenter shopper vi møter. Går dit hvor dagens rett virker mest attraktiv. En slik innstilling er ubibelsk, og virker ødeleggende på vår egen åndelige sunnhet, og gir ingen vekstmuligheter for barnas åndelige liv.

En del gjør som gjøken, dumper ungene sine i redet til en annen fugl. Man vil at ungene skal få en kristen oppvekst, og sender dem til en søndagsskole eller et ungdomsmiljø og håper det skal gå bra. Selv er de sjåfører når det passer. Dette er gjennomskuelig for barna. Ønsker du å gi barna en menighet, må du selv gi deg til den menigheten, involvere deg, forplikte deg, ta ansvar, snakke positivt om menigheten og de som går der.