kristen tro Archive

”Våga visa vägen till en tro som bär”

Dette er tittelen på en bok som Cilla Stjernberg (journalist) og Alf B Svensson (skolepsykolog) har utgitt på Libris Förlag i Sverige. Bakgrunnen for boken er den kjensgjerning at omlag halvparten av de barna som vokser opp i kristne menigheter har forlatt menigheten, og kanskje også troen, innen de har fylt 30 år. Antallet medlemmer kunne ha vært mangedoblet dersom vi hadde greid å ta vare på barna. Det er nok flere årsaker til denne trenden, men på en eller annen måte har hjem og menighet ikke greid å gi barna en ”tro som bærer”.

Boken søker å gi foreldrene en tro på deres egen betydning som forbilder for barna. I et intervju med svenske Dagen sier Alf Svensson: ”Om våre barn får en tro som holder, henger nøye sammen med vår egen tro, hvordan den preger våre liv, vår tid, våre penger og våre talenter. Det er viktig å prate med våre barn om hva vår tro betyr for oss, noe altfor få gjør.”

Forfatterne understreker at det er viktig å våge både å påvirke barna og å snakke om de vanskelige spørsmålene, ærlig og åpent uten pekefinger. Barna har kanskje lært alle Bibelhistoriene, men de trenger også hjelp til å forstå hvorfor troen er viktig, slik at troen blir en del av deres liv.

Ta barnas spørsmål på alvor

De fleste barn vil før eller senere utfordre foreldrenes tro. Barna møter andre som ikke tror, og kanskje de til og med opplever at noen latterliggjør Bibelen og de kristne. Også barnas tro prøves.

Det  å stille utfordrende spørsmål er en naturlig og nødvendig del av barnas vei til å få sin egen tro grunnfestet.  Vi må for all del ikke oppfatte dette som opprør. Hvis vi som foreldre møter slike spørsmål med en holdning av at dette er opprør, bidrar vi kanskje selv til å skape virkelig opprør.

Noen spørsmål kan være vanskelige selv for skolerte teologer og drevne apologeter. Da er det viktig å tørre å være ærlig, ikke avfei spørsmålet eller bli autoritær. Si at du synes dette er vanskelig, men vis barnet samtidig at det ikke rokker ved din tro. Det går an å ha en frimodig tro uten å ha alle svarene. Samtidig kan du sammen med barnet søke etter gode svar. Det finnes både bøker og nettsider som hjelper oss til å forklare det vi selv ikke kan si så mye om. Dette krever litt tid, men det er vel verdt innsatsen. Gjør det for barnas skyld.

Det viktige er at vi tar imot barnas tvil på en trygg og åpen måte. Når de får levert tvilen et sted, kan de lettere ta imot troen.

Et barn er oss født…

I yr begeistring over å få vårt første barn, Ingeborg, satte jeg meg ned og skrev et leserinnlegg i Hamar Dagblad og Hamar Arbeiderblad i april 1979: Her er våre refleksjoner rundt vår nye rolle som foreldre:

”Hvilket under. Hvilken gave. Fødselen var en fantastisk opplevelse. Smerten som ga livet frihet. Frihet til å vokse, frihet til selvstendighet. En opplevelse av smertefull glede. Glede. Og respekt. Respekt for selvstendigheten som ennå ikke vet at ”jeg er jeg og du er du”. Vi har fått en unge og dermed også et ansvar for å bevare ungens selvstendighet, utvikle den og fylle den med medmenneskelighet. Selvstendighet og medmenneskelighet vil vi oppdra ungen til. Men hvordan? I vår verden hvor selvstendighet er erstattet med egoisme. Ikke sånn grov og grisk egoisme, men en sånn fin og litt småfornærmet egoisme. Og medmenneskelighet som stadig forveksles med innsamlingsaksjoner. Stilt ansikt til ansikt med ei innsamlingsbøsse og et fargebilde av en stor mage med fyrstikkarmer over og enda magrere ben under får plutselig den norske krona høy verdi. For ikke å si ens eget hjertelag. Nei, sånn ekte medmenneskelighet vil vi lære ungen. Til tross for alle våre erstatninger.

Vi vil gi ungen en kristen oppdragelse. Fortelle henne om han som var så selvstendig at han nektet å leve opp til kravene fra de religiøse hyklerne, fariseerne. Så medmenneskelig at han klarte å forene landsforræderen og den patriotiske geriljasoldaten i sin disippelkrets. Så selvstendig at han i stedet for å bedyre sin uskyld lot Barabbas, røveren, få friheten. Mens han selv ble korsfestet. Så medmenneskelig at han gjorde det for oss samtidig. For å gi oss friheten til å følge ham. Bort fra vår egosentrerte ”medmenneskelighet”. Er dette skadelig for barnesinnet? Nei. Og atter nei.”

Deretter ga jeg politikerne en leksjon i at det var viktig å beholde en kristen formålsparagraf i barnehage og skole. Ettersom jeg selv var far følte jeg at jeg kunne uttale meg med tyngde. Nå, mer enn 30 år senere, er den kampen tapt. Hjemmets ansvar for å formidle kristen tro er viktigere enn noen gang. Vi lever ikke lenger i en kultur hvor skolen og massemedia formidler kristne verdier. Dersom du ønsker at dine barn skal få del i kristen tro, har du bare en ting å gjøre: sett i gang!

En bestefars bønn

Den 19. oktober 2009 døde min far, 93 år gammel. Han var et godt forbilde og en trofast forbeder for barna og barnebarna, og etter hvert også for oldebarna. Rett før han døde var hele familien samlet rundt senga hans. Han velsignet hver enkelt på patriarkalsk vis. Og han ba om at Gud måtte bevare ”hver enkelt i troen på ham og i samfunnet med Jesus Kristus”. Dette var en bønn han ofte ba, men det er først etter hans død at jeg har reflektert over dybden i den.

”Bevares i troen på Gud.” Bønnen innebærer at ikke noe av det vi møter på i livet skal bevege oss bort fra troen. At troen på en god og trofast Gud skal prege oss i alle faser i livet. Troen handler om tillit. Jeg har en himmelsk Far som jeg kan stole på. En som alltid har en løsning. En som alltid bryr seg om meg. Tro handler om å kunne leve i denne tryggheten. Samtidig er troen en sannhet som overgår all annen viten. Og preger måten vi oppfatter verden på. Å bevares i troen betyr at både hode og hjerte faller til ro hos en vis og kjærlig Gud.

”Bevares i samfunnet med Jesus Kristus.” Kristenlivet hadde vært en umulig øvelse uten samfunnet med Jesus. Vi snakker om noe mye mer enn en kulturarv eller et livssyn. Det handler først og fremst om relasjon. Et personlig forhold til Jesus. En erfaring av hans kjærlighet og omsorg. Jesus er ikke en byrde vi skal legge på barna, men en venn de introduseres for. Hvordan kan vi som foreldre hjelpe barna våre til samfunn med Jesus? Jeg tror først og fremst ved at forholdet til Jesus er en viktig og naturlig del av våre egne liv i hjemmet. At vi snakker om ham og til ham, like naturlig som vi snakker om andre ting. Når mammas og pappas samfunn med Jesus preger hjemmet, vil familierelasjonene være varme, preget av forsoning og tilgivelse, forståelse og omtanke, glede og oppmuntringer. Ikke selvhevdelse og krangel, egenrettferdighet og stolthet. Inviter Jesus til å være Herre i hjemmet!

Velkommen til foreldreweb

Det er en glede å ønske deg velkommen til foreldreweb.no! Som foreldre er det viktigste vi gjør å investere tid og kjærlighet i barna våre. Foreldreweb er ikke nok en hjemmeside med gode prinsipper for barneoppdragelse. Her vil du finne tenkevekkende og inspirerende innlegg som handler om kristen tro og oppdragelse. Målet er å gi inspirerende påfyll i travle foreldres hverdag. De neste ukene vil faren min, Tor Arne Larsen, ha en serie med innlegg som handler om nettopp kristen tro og oppdragelse. Vi oppfordrer alle til å bruke kommentarfeltet til å dele egne erfaringer eller komme med andre innspill.