menighet Archive

Ta tilbake søndagen

”Søndag er gudstjenestedag. Hvis vi ikke freder denne tiden for våre barn, kommer det til å glippe lenger framme.” Det er pastoren i Bergenskirken, Øystein Gjerme, som sier dette til KS (Korsets Seier). Dette er viktige signaler i vår tid, særlig med tanke på kritikken som har kommet mot at barn tas med på kristne møter. Gina, kona til Øystein følger opp med å si at ”mange er redd for å påvirke sine barn, men hvis ikke vi gjør det, gjør andre det.”

Barna hører med i det kristne fellesskapet. I kirken kan barna på en naturlig måte også knytte vennskap med andre barn som tror. Vi vet at venner betyr mye for dannelsen av identiteten. Gudstjenesten på søndag må selvsagt henge sammen med hverdagslivet i hjemmet på mandag. Slik formes det en naturlig Gudstro i barna. Både i hjem og kirke er det viktig at barna blir sett og respektert. ”Ha respekt for barnas tanker og følelser, da vil de også respektere seg selv og andre. Still dem åpne spørsmål om tro, men fortell barna om hva Gud gjør i ditt og andres liv. På den måten får de se at troen er ekte”, avslutter Gina Gjerme til KS den 5. august 2011.

De perfekte foreldre?

Det er enkelt å sitte ved PC-en og formulere veloverveide tanker om barneoppdragelse, publisere artiklene, og vite at dette er gode tips og råd. Samtidig vet jeg at hverdagen med barn kan være noe av det mest krevende man opplever. Av og til vet man ikke sin arme råd. Vi er foreldre 24 timer i døgnet, med kolikk, bleier, diverse trassaldere, misforståelser, kryssende behov og interesser… Det er vel ikke til å unngå at det oppstår situasjoner man ikke takler, eller som man rett og slett takler elendig. Da barna var små tok jeg opp dette med en i familien som er psykolog. Han beroliget meg ved å si at barn tross alt er robuste. Enkelthendelser vil ikke ta fra barnet den grunnleggende tryggheten i å være elsket av mor og far.

Det er ikke verdens undergang når foreldre gjør en feil. Kanskje det til og med kan vendes til noe positivt ved at vi snakker med barnet, forklarer at det vi gjorde var galt og ber om tilgivelse. Også i dette ligger en modellering: ydmykhet, selverkjennelse og selvbeherskelse er egenskaper vi gjerne vil se hos barna. På tilsvarende måte tror jeg det er ødeleggende for barna hvis vi som foreldre konsekvent forsvarer og rettferdiggjør våre feil.

Vi trenger en strategi for ikke å gjøre de samme feilene om igjen og om igjen. Dersom vi har gravd oss inn i et destruktivt mønster som vi ikke greier å komme ut fra, er det lurt å finne noen å prate med. Det finnes gode støttepersoner både innen vennekrets, familie, menighet og det offentlige helsevesenet. Dessuten er det sunt og godt å ha vennefamilier som man kan være åpne og ærlige overfor.

Lykke til videre som forelder! Jeg er overbevist om at du er den beste far eller mor for dine barn!

Plant familien midt i menigheten

Gi barna mer enn hjemmet, plasser familien midt i menigheten.

“Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger – dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud! Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg.” (Salme 84:4-5)

Mange i vår tid holder en viss avstand til menighet. Man vegrer seg mot å bli for involvert, av frykt for å miste noe av sin frihet og selvstendighet. Hele samfunnet er preget av mindre og mindre forpliktelse. Man shopper det meste, søker etter de forretningene eller tilbyderne som til enhver tid har det beste, billigste, hippeste eller et annet passende superlativ. Mens man tidligere hadde sin nærbutikk og sin faste bensinstasjon hvor man utviklet et kundeforhold og slo av en prat med betjeningen, har man blitt mer distansert og upersonlig. Ingen relasjoner binder en. Og man vil ha denne friheten. Ekteskapsløftet er heller ikke så forpliktende som tidligere. Mange kristne har det samme forholdet til menighet. Kristentroen er privat. Man går til møter og gudstjenester for å få dekket et behov. Som åndelige konsumenter shopper vi møter. Går dit hvor dagens rett virker mest attraktiv. En slik innstilling er ubibelsk, og virker ødeleggende på vår egen åndelige sunnhet, og gir ingen vekstmuligheter for barnas åndelige liv.

En del gjør som gjøken, dumper ungene sine i redet til en annen fugl. Man vil at ungene skal få en kristen oppvekst, og sender dem til en søndagsskole eller et ungdomsmiljø og håper det skal gå bra. Selv er de sjåfører når det passer. Dette er gjennomskuelig for barna. Ønsker du å gi barna en menighet, må du selv gi deg til den menigheten, involvere deg, forplikte deg, ta ansvar, snakke positivt om menigheten og de som går der.