Hverdagen Archive

Ta tilbake søndagen

”Søndag er gudstjenestedag. Hvis vi ikke freder denne tiden for våre barn, kommer det til å glippe lenger framme.” Det er pastoren i Bergenskirken, Øystein Gjerme, som sier dette til KS (Korsets Seier). Dette er viktige signaler i vår tid, særlig med tanke på kritikken som har kommet mot at barn tas med på kristne møter. Gina, kona til Øystein følger opp med å si at ”mange er redd for å påvirke sine barn, men hvis ikke vi gjør det, gjør andre det.”

Barna hører med i det kristne fellesskapet. I kirken kan barna på en naturlig måte også knytte vennskap med andre barn som tror. Vi vet at venner betyr mye for dannelsen av identiteten. Gudstjenesten på søndag må selvsagt henge sammen med hverdagslivet i hjemmet på mandag. Slik formes det en naturlig Gudstro i barna. Både i hjem og kirke er det viktig at barna blir sett og respektert. ”Ha respekt for barnas tanker og følelser, da vil de også respektere seg selv og andre. Still dem åpne spørsmål om tro, men fortell barna om hva Gud gjør i ditt og andres liv. På den måten får de se at troen er ekte”, avslutter Gina Gjerme til KS den 5. august 2011.

Espen Askeladd

Utrustet med eventyrlyst og erobringstrang la Espen Askeladd i vei til Soria Moria slott. Nysgjerrig som han var tok han opp det rare han fant langs veien. Av en eller annen grunn så han et potensiale i en utgått skosåle eller et bukkehorn. Denne egenskapen gjorde Askeladden til eventyrets helt. Slik vant han seire og ble lykkelig alle sine dager.

Karriere kommer fra fransk carriera, som betyr vei eller gate. Å gjøre karriere handler om å finne den veien som fører mitt liv inn i eventyret, inn i erobringer, opp på topper, gjennom farer. Det kreves mye av dagens mann hvis han vil avansere og nå langt. Så mye at det er lett å overse de små lykkebringende tingene langs veien. Nå er vi ikke overtroiske og tror at alt vi snubler over bringer lykke. Men det er noe som helt sikkert er verdt vår oppmerksomhet og omtanke: barna våre.

Den største seieren enn mann kan oppnå er å vinne sine barns hjerter.

Hjemmet som trosformidler

En av de positive sidene Jørgen trakk fram fra sin oppvekst var at han opplevde et naturlig og ekte kristenliv i familien. Vi har ikke hatt regelmessige familieandakter, men samtalen om Gud har vært et naturlig element ved middagsbordet og i den daglige samtalen. Når noen har vært syke eller sto overfor andre utfordringer, eller hvis noen venner var i en vanskelig situasjon, – da har det vært naturlig å bringe dette fram for Gud i felles bønn. For all del: familieandakter er bra for de som får det til i en positiv atmosfære.

En amerikansk undersøkelse viser at mor og far betyr 80% for barnets tro. (www.faithbeginsathome.com) Foreldrenes utøvelse av troen i hjemmet betyr mer enn all annen påvirkning til sammen. Jeg tror det er viktig at troen ikke er påtatt eller påtvunget. All opplevelse av press og tvang vil ofte skape en motreaksjon. Gudslivet må bli en naturlig og integrert del av hverdagslivet, ikke en isolert øy, adskilt fra resten av livet.

Mens mange av de kjente skikkelsene i NT kunne se tilbake på radikale omvendelser, var Timoteus i den heldige situasjon at han hadde fått del i en levende tro i hjemmet. Både moren, Eunike, og mormoren, Lois, hadde en ”oppriktig tro”. (2.Tim 1:5) Dette handler ikke bare om å ha et kristent livssyn, men om å ha en tro som gjennomsyrer hele livet. Det greske ordet for oppriktig er anhypokritos, som betyr uten hykleri, ikke en rolle man spiller. Ikke noe sted blir hykleri så lett avslørt som i hjemmet. Dersom barna ser far og mor lovprise Gud på møter, mens de bak hjemmets lukkede dører baktaler, er negative og sure, egoistiske, behandler hverandre respektløst, er ukritiske konsumenter av ugudelig og umoralsk påvirkning gjennom TV, internett og bøker, vil dette undergrave respekten for foreldrenes tro. Det som foreldrene er og gjør overføres lettere enn det foreldrene sier og ønsker for barna.

Barnas mening om hva som har vært viktig for dem

Etter at barna ble voksne har jeg bedt hver av dem nevne 3 ting fra oppdragelsen og oppveksten som de mener har vært viktige for dem. Svarene kom uten betenkningstid, og ingen av barna nevnte det samme. Det ble en aha-opplevelse av hvor forskjellige søsken kan være. Jeg vil tro at vi har behandlet dem ganske likt, vi har ikke ”øremerket” punktene. Allikevel har hver av dem plukket opp forskjellige ting som har passet til deres personlighet. Her er listen med svarene:

  • Raske til å be om tilgivelse.
  • Fikk alltid forklart grensene.
  • Har alltid kunnet kommunisere åpent om alt.
  • Frihet under ansvar.
  • Et naturlig og ekte kristenliv i hjemmet.
  • Felles familieopplevelser.
  • Vært forbilder.
  • Trygge på at vi er glade i dem.
  • Fått flere forbilder i menigheten.

Jeg vil ta for meg hvert av disse punktene i senere innlegg.

Gi barna gode naturopplevelser

Naturen er den beste forkynner. Naturen viser oss Guds storhet. Når vi en stjerneklar kveld ser opp mot himmelen og beundrer myriaden av stjerner, aner vi at Gud er uendelig mektig. Eller når du plukker opp en blomst fra veikanten og viser barnet ditt skjønnheten ned til minste detalj, forstår vi at Gud er en kunstner som gleder seg over det vakre. Fargene og formene, lydene og luktene ute i naturen er overveldende.

Mange familier har blitt så travle at man ikke unner seg den lille pausen som trengs for bare å beundre skaperverket. Eller vi er blitt så tekniske at vi fyller pausene med data, mobil, playstation og TV. Den beste avkoblingen og mest sitrende spenningen finner vi ute i Guds frie natur. Og det bugner av den. Lær barna å beundre den og bli glad i den. Det er sunt for både kropp og sjel. Samtidig lar du naturen vitne om Gud. Det er vanskelig å være likegyldig til Gud når naturens skjønnhet overvelder en.

”Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt på himmelen. Av småbarns og spedbarns munn har du reist deg et vern mot dine fiender for å stanse hver motstander som vil ta hevn. Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!” (Salme 8:2-10)