Et godt selvbilde

Barn trenger å få styrket troen på det de kan, framfor å fokusere for mye på det de ikke kan. Et godt selvbilde er en god utrustning for livets utfordringer.

Mikael Andersson ble født uten armer og ben. Helsepersonalet anbefalte foreldrene å plassere barnet på institusjon, ettersom han aldri ville kunne klare å sitte engang. Moren protesterte, og sammen med faren ga de sønnen et godt hjem. I lange perioder var han i rehabiliteringsopplegg. De ville utstyre ham med proteser, kunstige armer og ben. Hele fokuset var på det han manglet. Følgelig ble selvbildet hans kretsende rundt manglene. Ikke potensialet i det han faktisk hadde. 11 år gammel tok Mikael en avgjørende beslutning. Han skulle ikke leve som et offer for manglene sine. Han ville utvikle mulighetene i det han hadde. I dag er Mikael gift, har tre barn og venter sitt fjerde. Han kler på seg selv, kjører bil, reiser rundt på egenhånd og holder foredrag for ungdom. Om å se mulighetene de har, framfor begrensningene. Han har også skrevet en bok som heter ”Armlös, benlös men inte hopplös.”

Da vår eldste datter var 4 år kikket hun en kveld opp på meg fra sengen etter at vi hadde sunget og bedt sammen. Ettertenksomt sa hun: ”Jeg vil tenke på det jeg kan, for da blir jeg glad. Tenker jeg på det jeg ikke kan, blir jeg lei meg. Det burde alle gjøre.”

En av foreldrenes viktige oppgaver er å gi barna et godt selvbilde. Det kan vi gjøre ved å glede oss sammen med dem over det de kan og de evnene de faktisk har.

”Bedre er det at øynene stanser ved det en har, enn at sjelen farer urolig om. Også det er tomhet og jag etter vind.”  (Forkynneren 6:9)