vaner Archive

Unngå åndelig forfall i hjemmet

Vi bruker mye tid og krefter på å holde en god standard i husene våre. Dersom noe forfaller, søker vi raskt å rette det opp. Og det er bra. Enda viktigere er det å følge med på hjemmets åndelige tilstand. Salme 78 lister opp flere årsaker til at den åndelige standarden står i fare for å forvitre i generasjonsskiftene:

-           De gjorde ikke hjertet fast. Inkonsekvens i troslivet hos foreldrene gir barna en sviktende grunnvoll for deres tro. Foreldrene må være de samme i alle settinger.

-           De var ikke trofaste mot Gud i sin ånd. Trofasthet er en viktig frukt av Den Hellige Ånd i våre liv. Så snart Den Hellige Ånd falt på pinsedag, heter det at de troende holdt trofast sammen. Dette la grunnlaget for Guds menighet i verden. Det hebraiske ordet for trofasthet innebærer også pålitelighet og sannhet. Trofasthet og sannhet er nødvendig i alle relasjoner. Hvordan skal barna kunne verdsette disse verdiene hvis foreldrene ikke er nøye med å ta vare på dem?

-           De lystet etter alt annet enn Gud og deres hjerte hang ikke fast ved Gud. Tilstanden i Gudstroen kommer til uttrykk i hva vi lyster etter. Dersom det bare er materielle ting, karriere og status som står i fokus, vil hungeren og tørsten etter Gud svekkes. Det foreldrene begeistres av vil smitte over på barna.

-           De så ikke verdien i å omvende seg. Omvendelse var profetenes budskap, og det var det døperen Johannes forkynte. Jesus kom og ropte ut: “Omvend dere, for Guds rike er nær!” Paulus forkynte omvendelse for både jøder og hedninger, og Jesu budskap gjennom sendebrevene i Johannes Åpenbaring var omvendelse. Hvordan kan dette budskapet bli en naturlig del av atmosfæren i et hjem? Det største hinderet for omvendelse er stolthet, – en holdning av at jeg har rett og bøyer meg ikke. Begynnelsen på omvendelse er ydmykhet og erkjennelse av sannheten. Det står respekt av den som erkjenner sine feil, og ydmykt ber om tilgivelse. Omvendelse er en livsstil, ikke en engangsforeteelse. Barn som ser ekte omvendelse, lærer ydmykhet. Barn som ser selvforsvar og selvrettferdighet, lærer stolthet.

Snakk med barna om troen

Et ordtak sier at våre handlinger taler høyere enn våre ord. Det er sant, og når det vi sier ikke følges opp av det vi gjør, eller enda verre, når våre handlinger motsier våre ord, da har vi et alvorlig troverdighetsproblem.

Men det er like viktig at handlingene følges opp med ord. I vår sammenheng er det helt klart viktig at foreldrene lever kristenlivet i hjemmet, har gode kristne holdninger, praktiserer nåde og tilgivelse osv. Men vi må ikke glemme betydningen av å snakke om troen. Det vi sier om Gud bygger inn i barna en forståelse som hjelper dem til å gripe troen for sin egen del. Sigmund Harbo påpeker dette i sin religionspsykologiske doktoravhandling ”Barndomserfaringer og voksentro”. Her påviser han at der hvor kristne foreldre sjelden eller aldri snakker om sin tro i hjemmet, er det bare ett av ti barn som er kristen i voksen alder. Dette er tankevekkende opplysninger.

Derfor er det ikke likegyldig hva vi snakker sammen om i hjemmet. Når begge foreldrene snakker om Gud som en naturlig del av livet, snakker respektfullt og entusiastisk om Bibelen som Guds Ord og praktiserer bønn i hverdagens utfordringer, gir de barna en klar forståelse av troens betydning. Barna skal ikke behøve å gjette seg til troens sannheter. De må læres som alt annet. Derfor foreldre: tal om det du tror med ekte glød. I hjemmet. Fordi troen kommer av forkynnelsen!

Espen Askeladd

Utrustet med eventyrlyst og erobringstrang la Espen Askeladd i vei til Soria Moria slott. Nysgjerrig som han var tok han opp det rare han fant langs veien. Av en eller annen grunn så han et potensiale i en utgått skosåle eller et bukkehorn. Denne egenskapen gjorde Askeladden til eventyrets helt. Slik vant han seire og ble lykkelig alle sine dager.

Karriere kommer fra fransk carriera, som betyr vei eller gate. Å gjøre karriere handler om å finne den veien som fører mitt liv inn i eventyret, inn i erobringer, opp på topper, gjennom farer. Det kreves mye av dagens mann hvis han vil avansere og nå langt. Så mye at det er lett å overse de små lykkebringende tingene langs veien. Nå er vi ikke overtroiske og tror at alt vi snubler over bringer lykke. Men det er noe som helt sikkert er verdt vår oppmerksomhet og omtanke: barna våre.

Den største seieren enn mann kan oppnå er å vinne sine barns hjerter.

Vanedannende liv

Fant denne musikkvideoen på youtube for noen dager siden, og må si at jeg kjenner meg litt igjen. Jeg ser meg selv i barna mine på både godt og vondt. Paulus sier at “Dårlig selskap ødelegger gode vaner” (1. kor 15:33). Min oppførsel og mitt liv vil skape vaner hos barna mine. Det er en tankevekker at livet vårt som foreldre virker vanedannende på barna.

Eplet faller ikke langt fra stammen

Oppdragelse er viktig og avgjørende for hvordan barna får det senere i livet, men kanskje viktigst av alt er hvordan vi som foreldre lever livene våre selv. Barna påvirkes og formes av hvordan du og jeg som foreldre lever; hvilke prioriteringer vi har, hvilke vaner/ uvaner vi har, og hvordan vi bruker pengene våre osv. Tar du en titt på deg selv og ditt eget liv, finner du mest sannsynlig igjen mye av det samme i dine foreldre. “I´m watching you dad” er en film laget fra en sønns perspektiv, og setter fokus på oss som foreldre. Men først en liten historie fra heimen.

For en del uker siden, da jeg kom hjem fra jobb, var jeg sliten og litt lett irritabel. Barna mine oppfører seg stort sett bra og er som regel i godt humør. Men denne ettermiddagen var det litt mer trass enn vanlig, og i irritasjon smalt jeg hardt igjen soveromsdøra til eldstejenta. Jeg visste at barn kopierer foreldres reaksjonsmønster, så jeg tenkte at det var på sin plass å be om unnskyldning. På sengekanten den kvelden ba jeg om unnskyldning og vi fikk en god prat. Spontant kom det fra senga at: “De voksne i barnehagen sier at det ikke er lov til å smelle igjen døra”. Da følte jeg meg bare enda mer skamfull:) Ingen av oss er feilfrie, men det er nok ikke dumt å vurdere vår egen oppførsel og hvordan vi lever våre liv. Eplet faller jo ikke så langt fra stammen.